Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
38
oppslagsord
transportmiddel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
køyretøy
til transport
;
fargreie
,
framkomstmiddel
Artikkelside
privatbilisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
allmenn bruk av
privatbil
som transportmiddel
Døme
det har vore ein kraftig vekst i privatbilismen
Artikkelside
belte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
belti
;
av
latin
balteus
,
balteum
‘sverdreim’
Tyding og bruk
reim,
band
(
1
I
, 3)
som tener til å halde noko fast
eller
i hop
;
livreim
Døme
bruke både belte og selar på buksa
band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel;
jamfør
bilbelte
og
setebelte
beltestad
(smalare
eller
breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate
eller
ein masse
Døme
eit belte med barskog
klimasone
Døme
det varme beltet
i
matematikk
: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
endelaust
band
(
1
I
, 4)
(av stålplater) som ymse slag
køyretøy
går på
;
larveføter
i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
Døme
blått, grønt belte i judo
Faste uttrykk
ha svart belte i
ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
i
overført tyding
,
ironisk
: vere svært dugande til
han har svart belte i shopping
slag under beltet
i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
i
overført tyding
: feigt åtak
stramme/spenne (inn) beltet
leve meir nøysamt
Artikkelside
passasjer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
, av
passare
‘reise, gå’
Tyding og bruk
person som reiser med transportmiddel
Artikkelside
last
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
jamfør
norrønt
lest
;
samanheng
med
lade
(
2
II)
og
lass
Tyding og bruk
gods til frakt med eit transportmiddel
Døme
tung last
;
farleg last
;
skjule seg i lasta
som etterledd i ord som
pallelast
skipslast
tørrlast
trelast
Døme
høvla last
belasting
(2)
,
byrd
(
1
I
, 2)
Faste uttrykk
leggje nokon noko til last
klandre eller laste nokon for noko
han hadde ikkje gjort noko gale som dei kunne leggje han til last
liggje nokon til last
vere til byrd for nokon
eg vil helst ikkje liggje familien til last
segle med lik i lasta
vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar
eller liknande
Artikkelside
lasteevne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne som eit transportmiddel har til å føre last
Artikkelside
kaskoforsikring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trygding
av transportmiddel og utsyr, men ikkje last og personar
;
kaskotrygding
Døme
bilen er så gammal at det ikkje løner seg med kaskoforsikring
;
skadane vart dekte av kaskoforsikringa
Artikkelside
følgjekort
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kort som gjev følgjet til ein funksjonshemma fritt tilgjenge til offentlege arrangement og transportmiddel
Artikkelside
kollektivreise
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reise med
kollektivt
(
2
II)
transportmiddel
Artikkelside
kollektivreisande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
person som bruker
kollektivt
(
2
II)
transportmiddel
Døme
kollektivreisande bybuarar
brukt som
substantiv
ein auke i talet på kollektivreisande
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100