Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
tore
2
II
,
torne
1
I
tora, torna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
brake, lyde av
tore
(
1
I)
lyne og
tore
;
det torar
–
det er torevêr
i
overført tyding
: buldre, skjenne, agitere sterkt
tore
mot regjeringa
Artikkelside
tore
3
III
tora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
þora
Tyding og bruk
våge, ha mot til
Døme
ho
torer
ikkje (å) svare
;
berre kom, om du
torer
;
kva vil du, om eg
torer
spørje?
refleksivt
(jf òg
torast
):
(ikkje)
tore
seg til
–
(ikkje) ha mot til
kunne, finne råd
eller
utveg til
Døme
det
torer
vel hende
;
han
torer
kome snart
–
han kjem vel snart
Artikkelside
tore
4
IV
tora
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tóra
‘leve på ein ussel måte’
Tyding og bruk
om eld, lys: brenne veikt
Døme
det er berre så mykje at det torar
Artikkelside
tore
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
gudenamn
Þórr
‘Tor’
Tyding og bruk
lyd som kjem av rask utviding av lufta i samband med lyn
Døme
lyn og tore
;
tora rullar
Artikkelside
våge skinnet
Tyding og bruk
gjere noko som er risikabelt
;
tore å ta ein risiko
;
Sjå:
skinn
Artikkelside
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(1)
Døme
flåtten har bite seg fast i skinnet
;
sauen vart klypt ned til skinnet
;
steikje fisken med skinnet på
som etterledd i ord som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(2)
,
pels
(1)
,
lêr
Døme
hanskar av ekte skinn
;
han var kledd i skinn frå topp til tå
;
bøker bundne i skinn
hinne, skal eller hud på bær, frukt
og liknande
;
hinne
og liknande
på mat
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
;
han fjerna skinnet frå pølsa
gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
Døme
han er eit seigt skinn
;
det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag
;
stakkars skinnet, bur heilt åleine
Faste uttrykk
berre skinn og bein
veldig tynn
;
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
;
bli veldig sint
halde seg i skinnet
kontrollere kjenslene sine
;
styre seg, beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom
;
fullstendig, totalt
ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
redde skinnet
berge seg
ribbe/flå til skinnet
ta alt frå nokon
;
røve, plyndre
ho vart ribba til skinnet av eksen
;
turistane blir flådd til skinnet
som eit piska skinn
på ein travel eller heseblesande måte
springe som eit piska skinn
;
ho stressa rundt som eit piska skinn
våge skinnet
gjere noko som er risikabelt
;
tore å ta ein risiko
våt til skinnet
våt heilt gjennom kleda
;
gjennomvåt
Artikkelside
dunder
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
dunner, donder
‘tore’
Tyding og bruk
buldrande lyd
;
dundring
Døme
dunder og brak
;
no høyrest det dunder og smell
fanden
(
1
I)
Døme
gå til dunders
Artikkelside
våge
2
II
våga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vága
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje på spel
;
risikere
(1)
Døme
våge livet for å kome dei til hjelp
;
det lyt
(el.
får) våge seg med åkeren
–
det får gå som det kan
driste (seg til),
tore
(
3
III
, 1)
, ha mot til
Døme
våge seg opp på mønet
;
våge (seg til) å protestere
;
eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
gå god for (ofte
ironisk
om noko(n) ein ikkje trur på
eller liknande
)
Døme
det skal eg våge!
eg vågar (meg) han
by fram, bruke som innsats
;
satse
,
vedde
Døme
ho våga 100 kr
;
eg skal våge om så mykje du vil
Artikkelside
modal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
modalis
;
jamfør
modus
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: som uttrykkjer
modus
(1)
i
musikk
: som gjeld
kyrkjetoneartene
Faste uttrykk
modale hjelpeverb
verb (
burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje
) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus
Artikkelside
lyn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
loge
(
2
II)
Tyding og bruk
elektrisk utlading mellom to skyer
eller
mellom skyer og jordoverflata
Døme
lyn og tore
;
lynet slo ned
Faste uttrykk
slå ned som eit lyn
kome brått og uventa
tanken slo ned som eit lyn
som eit lyn
i stor fart
ho sykla forbi som eit lyn
som lyn frå klar himmel
brått og uventa
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100