Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
176 treff
Nynorskordboka
176
oppslagsord
te
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjá
Tyding og bruk
syne, vise, la sjå
Døme
dei tedde meg vegen
Faste uttrykk
te seg
oppføre seg
;
opptre
(3)
vite korleis ein skal te seg
Artikkelside
te
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
thee
;
frå
(primært han)-kinesisk
Tyding og bruk
tørka blad av tebusken
drikk laga ved uttrekk av tørka teblad (
eller
av blad
eller
frukt frå andre planter)
Døme
ein kopp med grøn te
;
kinesisk te
som etterledd i ord som
nypete
urtete
lett måltid med
te
(
1
I
, 2)
Artikkelside
halde stien sin rein
Tyding og bruk
te seg ulasteleg
;
Sjå:
rein
,
sti
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
det er reinare luft på fjellet
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
setje fram dei reinaste glasa
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
vord
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫrðr
;
truleg
samanheng
med
varde
(
3
III)
og
vare
(
3
III)
Tyding og bruk
overnaturleg vesen som etter folketrua følgjer eit menneske
;
fylgje
(
1
I
, 2)
,
vardøger
,
verjeånd
;
jamfør
gardvord
Døme
kvar manns vord
andletsdrag, utsjånad
;
måte å te seg på
Døme
ho har god vord med seg
Artikkelside
urkvinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterk og naturtru kvinne slik ein førestiller seg at dei opphavlege kvinnene i menneskeætta var
;
til skilnad frå
urmann
Døme
finne fram urkvinna i seg
;
te seg som ei urkvinne
Artikkelside
vise
2
II
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
eg måtte vise billetten
;
han viste meg vegen
;
vise korleis det skal gjerast
;
ho fekk vist meg den nye bilen sin
om måleinstrument: markere verdi
Døme
klokka viser seks
;
termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
vise nokon til ein god lege
;
saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for
;
gje uttrykk for
;
leggje for dagen
Døme
vise kva ein duger til
;
vise tillit
;
vise deltaking og omsorg
;
han viste takksemd
;
dei viser interesse
retta merksemda til nokon mot noko
Døme
vise til gode resultat
;
dei viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
by å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden
;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken
;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko
;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
la nokon sjå seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
;
reven har vist seg fleire gonger bak huset
kome til syne
sola har ikkje vist seg på fleire dagar
prøve å imponere
;
kjekke seg
ho likte å vise seg
te seg (på ein særskild måte)
eg får prøve å vise meg som eit førebilete
;
vis deg som ein mann!
bli klart
;
bli openbert
det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
umogen
,
umoden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er fullt utvikla
;
uferdig
(2)
,
uutvikla
Døme
umogne bær
;
ein umogen idé
som verkar urøynd og underutvikla
;
barnsleg
(1)
,
ufornuftig
Døme
umogen
ungdom
;
den første romanen hennar var noko
umogen
;
ikkje ver så umogen!
brukt som adverb:
te seg umogent
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv:
lata
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
drikke
3
III
drikka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
drekka
Tyding og bruk
gje væske til kroppen gjennom munnen
Døme
drikke eit glas vatn
;
drikke kaffi
;
han drakk mjølk til frukost
;
nei, eg drikk ikkje te
;
ungane har drukke ein heil brus
nyte alkohol
;
misbruke alkohol
Døme
dei drakk kvar helg
;
drikke seg full
;
drikke seg til mot
;
ho lova seg sjølv aldri å begynne å drikke igjen
om eldre forhold: feire høgtid eller merkedag med
drikkelag
Døme
drikke jul
;
drikke bryllaup
suge til seg
Døme
han drakk sol og frisk luft
Faste uttrykk
drikke ei skål
skåle
(
2
II)
drikke ei skål for hell og lykke
drikke nokon under bordet
skjenkje nokon så fulle at dei ikkje greier å stå på beina
drikke opp
drikke til det er tomt
;
tømme
(1)
du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
han drakk opp heile løna si
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100