Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
172 treff
Nynorskordboka
172
oppslagsord
te
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjá
Tyding og bruk
syne, vise, la sjå
Døme
dei tedde meg vegen
Faste uttrykk
te seg
oppføre seg
;
opptre
(3)
vite korleis ein skal te seg
Artikkelside
te
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
thee
;
frå
(primært han)-kinesisk
Tyding og bruk
tørka blad av tebusken
drikk laga ved uttrekk av tørka teblad (
eller
av blad
eller
frukt frå andre planter)
Døme
ein kopp med grøn te
;
kinesisk te
som etterledd i ord som
nypete
urtete
lett måltid med
te
(
1
I
, 2)
Artikkelside
herre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
herra, herri
,
av
gammallågtysk
herro
,
komparativ
av
her
‘fornem’
;
jamfør
herleg
Tyding og bruk
stormann
,
rangsperson
;
herskar
Døme
herre konge!
bli herre over heile landet
;
dei høge herrane i Kreml og Washington
som etterledd i ord som
feltherre
friherre
godsherre
sigerherre
overhovud for huslyd
;
arbeidsgjevar
,
sjef
Døme
tene to herrar
;
vere herre i huset
;
vere herre i eige hus
;
vere sin eigen herre
gentleman
;
mann
(1)
Døme
te seg som ein herre
;
mine damer og herrar
;
ein herre på byen
;
eit trimparti for herrar
brukt som særnamn:
Gud
Døme
Herren vår Gud
;
Herren vere med deg!
i
genitiv
brukt for å forsterke ei utsegn
eit herrens vêr
;
for mange herrens år sidan
;
kva i herrens namn er dette?
Faste uttrykk
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere herre over
meistre
vere herre over situasjonen
;
bli herre over sitt eige liv
Artikkelside
suite
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
svitˋte
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
sequi
‘følgje’
Tyding og bruk
samanhengande rad av
til dømes
rom
Døme
leige ein suite på eit hotell
musikkverk som består av mindre stykke i same toneart
;
utdrag av musikken til opera, ballett
eller liknande
Døme
ein suite frå musikken til Peer Gynt
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
rein, frisk luft
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
tone
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tóni
‘tone, musikalsk lyd’
;
opphavleg
frå
gresk
tonos
‘spenning, spent streng, tone’
Tyding og bruk
lyd som har ei viss høgd, styrke og kvalitet og er danna av regelfaste svingingar i ein lekam,
til dømes
streng på eit musikkinstrument eller stemmebanda hos menneske
Døme
sopranane sang dei høgaste tonane
;
høyre vakre tonar
;
han kan ikkje syngje ein tone
brukt som etterledd i ord som
fløytetone
halvtone
kammertone
melodi
(1)
Døme
setje tone til eit dikt
klang
(1)
Døme
fiolinen hadde ein vakker tone
heving
eller
senking av røysta som uttrykk for stemning, innstilling
og liknande
;
intonasjon
(3)
Døme
i ein spørjande tone
;
ikkje ta den tonen!
han sa det i ein fortruleg tone
måte å uttrykkje seg på
;
preg
(1)
,
eigenart
Døme
brevet har ein venleg tone
;
framføringa hadde ein varm, personleg tone
(rett) måte å te seg
eller
uttrykkje seg på
;
skikk og bruk,
åtferd
Døme
det er ikkje god tone
lys, skugge og fargar i samspel som gjev eit visst særpreg
;
fargenyanse
Døme
håret har ein raudleg tone
Faste uttrykk
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke
tersen
(
1
I)
eller
septimen
, særleg i jazz og blues
publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
finne tonen
kome godt overeins med
;
like
dei fann tonen under middagen
;
vi finn raskt tonen
gje tonen
spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje
i høge tonar
særs mykje
han prisa maten i høge tonar
;
dei rosar arbeidet i høge tonar
nye tonar
nye eller annleis haldning, synspunkt eller praksis hos nokon
dette var nye tonar frå leiinga
slå an tonen
spele første tone i eit musikkstykke
vise korleis noko skal gå føre seg
;
gje ramma for noko
opposisjonen slo an tonen for forhandlingane
;
den første låten slo an tonen for konserten
takt og tone
framferd overfor andre menneske
lære seg reglane for god takt og tone
;
vise dårleg takt og tone
Artikkelside
stil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stíll
‘skrivemåte’
;
av
latin
stilus
‘griffel’
Tyding og bruk
skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
Døme
litterær stil
;
munnleg stil
;
stilen i fortelijnga
som etterledd i ord som
eventyrstil
kansellistil
sagastil
smakfull, forfina måte
Døme
ei framferd med stil og eleganse
måte å te seg på
;
heilskapleg preg
Døme
i kjend stil
;
det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
kunstnarleg form
eller
uttrykk
;
stilart
Døme
ei kyrkje i romansk stil
;
eit hus i gammal stil
;
høyre musikk der stilen minner om ein operette
som etterledd i ord som
empirestil
rokokkostil
i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
Døme
skrive norsk stil
som etterledd i ord som
sidemålsstil
kroppsføring under ei idrettsøving
Døme
gå i mål i fin stil
stilkarakter, til dømes i hopp
Døme
hoppe til 18 i stil
Faste uttrykk
i stor stil
med vidtrekkjande dimensjonar
drive i stor stil
kome ut av stilen
miste kontrollen eller fatninga
stå i stil med/til
passe til
;
harmonere med
nye hus må stå i stil med eksisterande hus
;
betalinga står ikkje i stil til belastninga
Artikkelside
sitronte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
te med sitronsmak
Artikkelside
sitrongras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
aromatisk grasart som blir brukt til te og krydder
;
Cymbopogon citratus
Artikkelside
utilbørleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje høver eller er rett
;
urett, usømeleg, urimeleg
Døme
te seg utilbørleg mot nokon
;
utilbørleg konkurranse
brukt som
adverb
:
ta utilbørleg høge prisar
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100