Avansert søk

170 treff

Nynorskordboka 170 oppslagsord

te 2

verb

Opphav

norrønt tjá

Tyding og bruk

syne, vise, la sjå
Døme
  • dei tedde meg vegen

Faste uttrykk

  • te seg
    oppføre seg;
    opptre (3)
    • vite korleis ein skal te seg

te 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk thee; frå (primært han)-kinesisk

Tyding og bruk

  1. tørka blad av tebusken
  2. drikk laga ved uttrekk av tørka teblad (eller av blad eller frukt frå andre planter)
    Døme
    • ein kopp med grøn te;
    • kinesisk te
  3. lett måltid med te (1, 2)

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

tepose

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk tea bag

Tyding og bruk

liten pose av papir med nok te (1, 1) til å bryggje ein kopp te (1, 2)

oppdregen

adjektiv

Opphav

av dra opp eller oppdra

Tyding og bruk

  1. som er dregen opp
    Døme
    • oppdregne kjoleermar
  2. som er streka eller trekt opp
    Døme
    • oppdregne grenser;
    • ei oppdregen linje
  3. om flaske med kork: opna
    Døme
    • oppdregne brusflasker
  4. som nokon har lært opp til å te seg på ein viss måte;
    Døme
    • ho er strengt oppdregen;
    • dei er dårleg oppdregne

oppdradd, oppdratt

adjektiv

Opphav

av oppdra

Tyding og bruk

som er lært opp til å te seg på ein viss måte;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein godt oppdradd elev;
    • godt oppdradde elevar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • eleven er godt oppdradd;
    • elevane er godt oppdradd

oppdra, oppdrage

oppdraga

verb

Opphav

etter tysk erziehen; etter latin educare

Tyding og bruk

lære (barn) opp til å te seg på ein viss måte og rette seg etter normene i miljøet dei veks opp i;
oppsede;
Døme
  • oppdra ungane til gode borgarar;
  • dei er oppdregne til å vere sjølvstendige;
  • dei oppdrog barna til å bli krigarar
  • brukt som adjektiv:
    • ein oppdragande effekt

teselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. selskap der det blir servert te
  2. i overført tyding med nekting: brukt for å karakterisere ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • revolusjon er ikkje noko teselskap

feige

feiga

verb

Opphav

av feig

Tyding og bruk

te seg feigt eller unnvikande
Døme
  • feige unna ansvaret

Faste uttrykk

  • feige ut
    la vere å gjere noko (på grunn av feigskap);
    trekkje seg
    • ho feigar ikkje ut i alpinbakkane

bananas

adverb

Uttale

banaˊnas

Opphav

av engelsk go bananas (berre i fleirtal)

Faste uttrykk

  • gå bananas
    te seg utstyrleg;
    gå amok
    • tilskodarane gjekk bananas etter sigeren;
    • desse aksjane kan gå heilt bananas