Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tartar, tatar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tattarar fleirtal, opphavleg av tyrkisk tata, nemning for mongolsk folkestamme, frå gresk Tartaros ‘helvete’; samanheng med tater

Tyding og bruk

person som høyrer til visse tyrkiske folk på Krim, i Tataria i Russland og i ymse mindre strøk i Sibir

tart

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tartr

Tyding og bruk

liten laks;

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. i nyare mål: person som høyrer til ei (omreisande) folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
  2. før, òg nedsetjande: person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging;
    Døme
    • taterane kom til bygda i eit langt følgje