tartar, tatar
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt tattarar fleirtal, opphavleg av tyrkisk tata, nemning for mongolsk folkestamme, frå gresk Tartaros ‘helvete’; samanheng med taterTyding og bruk
person som høyrer til visse tyrkiske folk på Krim, i Tataria i Russland og i ymse mindre strøk i Sibir