tartar, tatar
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt tattarar m flertall, opphavlig av tata, tyrkisk navn på en mongolsk folkestamme, r-en fra gresk Tartaros ‘helvete’, beslektet med taterBetydning og bruk
person som hører til visse tyrkiske folk ved Volga, på Krim og i Aserbajdsjan