Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

tagal

adjektiv

Opphav

norrønt þagall

Tyding og bruk

som taler lite;
Døme
  • ein lukka og tagal person;
  • han har vorte så tagal
  • brukt som adverb:
    • dei sat stille og tagale under møtet

østers

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk östers, fleirtal av öster; jamfør norrønt óstra og latin ostrea eller ostreum

Tyding og bruk

musling i familien Ostreidae
Døme
  • ete rå østers;
  • sanke østers;
  • dyrke østers

Faste uttrykk

  • stum som ein østers
    uvillig til å snakke;
    heilt tagal

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått;
    • fela tagde;
    • tei still!
  2. ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten
  3. halde tett;
    halde på ein løyndom
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • den som teier, samtykkjer
    teiing blir tolka som semje
  • teie i hel
    usynleggjere ved å ikkje nemne
  • teie seg
    halde munn;
    bli still
    • tei dykk no!

taus 2

adjektiv

Opphav

av dansk tavs, samanheng med teie (2

Tyding og bruk

som teier eller er fåmælt;
tagal, still
Døme
  • han er mutt og taus;
  • dei er tause om sjukdomen;
  • radioen er taus

Faste uttrykk

  • den tause majoriteten
    eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner

stum

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stamme (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje har taleevne
    Døme
    • vere fødd stum
  2. som ikkje kan snakke på grunn av sterke kjensler
    Døme
    • bli stum av undring
  3. utan lyd;
    Døme
    • radioen vart stum
  4. som blir uttrykt utan ord
    Døme
    • det låg ei stum bøn i auga hennar;
    • stum sorg
  5. som ikkje blir uttalt
    Døme
    • 't' er stum i ‘det’

Faste uttrykk

  • stum som ein østers
    uvillig til å snakke;
    heilt tagal

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    kvilande, roleg
    Døme
    • sitje stiv og still;
    • fjorden låg stavande stillblikstill;
    • no står det heilt stilt for megno greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
    • i superlativ:
      • stillaste vatnet har djupaste grunnenden som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
  2. utan bråk, larm, uro;
    Døme
    • elva rann still el. stilt;
    • ein still og fredeleg stad;
    • gå stilt i trappa;
    • det var heilt stilt i huset
    • blyg
      • han er så still og smålåten
    • tagal
      • ho er så still og alvorleg;
      • teie still el. stiltslutte å snakke;
      • still bøn

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram
  • i det stille
    i løynd
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering

glums

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tagal, stirande person

Faste uttrykk

  • sitje glums
    i folketrua: sitje oppe om (jule)natta for å ta varsel om den ein skal bli gift med

stum som ein østers

Tyding og bruk

uvillig til å snakke;
heilt tagal;
Sjå: stum, østers

tagne

tagna

verb

Opphav

norrønt þagna

Tyding og bruk

teie still;
bli tagal;
slutte å lage lyd
Døme
  • ho tagna brått;
  • musikken har tagna

tagnad

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tagal

Tyding og bruk

Døme
  • ein talande tagnad;
  • bryte tagnaden