Avansert søk

83 treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

stygg 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stygg (2

Tyding og bruk

  1. kjensle av uhygge
    Døme
    • det står ein stygg av han
  2. mothug, ulyst
    Døme
    • få stygg til skyting og jakt

stygg 2

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Tyding og bruk

  1. som tek seg dårleg ut;
    med utiltalande utsjånad
    Døme
    • vere stygg å sjå på;
    • vere stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ei stygg handskrift;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • eit stygt måleri;
    • det eine huset styggare enn det andre;
    • det styggaste bygget i byen
  2. slem, uskikkeleg, vond
    Døme
    • vere stygg mot nokon;
    • ei stygg skulding;
    • stygge gjerningar
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farleg, skremmande
    Døme
    • ein stygg sving;
    • ein stygg sjukdom;
    • stygge våpen;
    • ei stygg ulykke;
    • eit stygt sår
  4. fæl, lei
    Døme
    • ein stygg affære;
    • vere stygg til å banne
  5. faretruande, illevarslande
    Døme
    • sjå stygt ut for nokon
    • brukt som adverb:
      • drøyme stygt
  6. dumdristig, tankelaus
    Døme
    • stygg køyring
  7. om lyd: høg og skremmande
    Døme
    • eit stygt skrik;
    • det var stygt å høyre
  8. ufyseleg, ruskete
    Døme
    • stygt vêr
  9. Døme
    • fortelje stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. redd, sky;
    jamfør folkestygg
  11. brukt som forsterkande forledd;

Faste uttrykk

  • vere stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord

styggje, stygge 3

styggja, stygga

verb

Opphav

norrønt styggja

Tyding og bruk

skape redsle eller mothug i;
støyte frå seg;
skremme
Døme
  • han stygde dei frå seg

språkbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (1

Tyding og bruk

måte å bruke eit språk på;
Døme
  • få klagar på språkbruken;
  • ho reagerer på stygg språkbruk

halvpart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei to like store delane som noko er delt eller kan delast i;
Døme
  • kvar sin halvpart;
  • halvparten av løna;
  • ikkje vere halvparten så stygg;
  • ikkje skjøne halvparten

uskjønn

adjektiv

Tyding og bruk

lite vakker;
Døme
  • eit uskjønt syn

uskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt úskap ‘urett måte, vondskap’

Tyding og bruk

stygg eller uhøveleg form

usjåleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lite pen eller fin;
    Døme
    • eit usjåleg og bleikt andlet
  2. som blir lagd lite merke til;
    Døme
    • eit usjåleg, lite hus

vanskapning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vanskapt vesen;
noko eller nokon med unaturleg form eller stygg utsjånad;
Døme
  • ein språkleg vanskapning

hjelm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjalmr; samanheng med hylje

Tyding og bruk

  1. hovudplagg av hardt materiale som vernar mot hogg, slag, støyt og liknande
    Døme
    • i mange yrke er det påbode å bruke hjelm;
    • soldaten hadde hjelm på seg
  2. kornstakk med tak;
    òg om berre taket
  3. Døme
    • det er ein stygg hjelm over han;
    • han har ein hjelm attpå faren