Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

stuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stúfr, samanheng med stomn; stubb og stubbe (1

Tyding og bruk

  1. legg, stamme på eit tre
  2. (rest av ein) tyrull

stue 2, stuve 1

stua, stuva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. pakke, stable tett
    • stue lasta forsvarleg;
    • stue bagasje bak i bilen;
    • stue bort vinterutstyret
  2. i presens partisipp:
    • det var stuande fullt i rommet

stue 3, stuve 2

stua, stuva

verb

Opphav

same opphav som stuke (1

Tyding og bruk

  1. gjere butt, flat
    • bilane vart stua saman i kollisjonen
    • stue foten sin

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste, styrte (seg) (med hovudet føre)
    Døme
    • stupe frå timeteren;
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe kråkegjere kollbytte;
    • hauken stuper (seg) rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle, sige, styrte (brått framover)
    Døme
    • stupe så lang ein er
    • falle om
      • drive på til ein stuper
  3. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe ut i
    òg: handle utan å tenkje seg om

styven

adjektiv

Opphav

av stuv

Tyding og bruk

som skjønar lite;

styve

styva

verb

Opphav

norrønt stýfa; av stuv

Tyding og bruk

  1. hogge toppen (av tre);
    felle (hogge ned) tre
  2. klippe, skjere ned
    Døme
    • styve greinene på frukttre
  3. fly, gli i lufta med strake, rolege venger

styv

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med stuv

Tyding og bruk

stubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbi

Tyding og bruk

  1. attståande del etter eit tre som er felt;
    Døme
    • sitje på ein stubbe
  2. fiskereiskap sett saman av 10–20 liner
    Døme
    • stubbane kan vere på om lag 25 000 krok

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. stump, rest som står att av noko
    Døme
    • halmstubb;
    • hårstubb;
    • skjeggstubb;
    • taustubb;
    • stubb og strå;
    • rubb og stubbsjå rubb
  2. stutt stykke, bit (2, 2)
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing, soge;
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar

stomn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stofn; samanheng med stuv

Tyding og bruk

stamme (I,1 og 2)