Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

stuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stúfr, samanheng med stomn; stubb og stubbe (1

Tyding og bruk

  1. (rest av) tøyrull
  2. hale, stjert (på fugl)

stue 2, stuve 1

stua, stuva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

pakke eller stable tett;
jamfør stuande
Døme
  • stue lasta forsvarleg;
  • dei stuar bagasje bak i bilen;
  • ho har stua bort vinterutstyret

stue 3, stuve 2

stua, stuva

verb

Opphav

same opphav som stuke (1

Tyding og bruk

  1. gjere butt eller flat
    Døme
    • bilane vart stua i kollisjonen
  2. Døme
    • stue foten sin

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) (med hovudet føre)
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. rest som står att av noko;
    stump
    Døme
    • stubb og strå
  2. stutt stykke;
    bit
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing eller vise
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar;
    • syngje ein stubb

Faste uttrykk

stubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbi

Tyding og bruk

  1. attståande del etter eit tre som er felt;
    Døme
    • sitje på ein stubbe
  2. stutt stykke;
  3. fiskereiskap sett saman av 10–20 liner
    Døme
    • stubbane kan vere på om lag 25 000 krok

styv

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med stuv

Tyding og bruk

styven

adjektiv

Opphav

av stuv

Tyding og bruk

som skjønar lite;

styve

styva

verb

Opphav

norrønt stýfa; av stuv

Tyding og bruk

  1. hogge toppen (av tre);
    felle (hogge ned) tre
  2. klippe, skjere ned
    Døme
    • styve greinene på frukttre
  3. fly, gli i lufta med strake, rolege venger

stomn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stofn; samanheng med stuv

Tyding og bruk

stamme (I,1 og 2)