Avansert søk

53 treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

studere

studera

verb

Opphav

norrønt studera, av latin studere ‘streve etter, vere ihuga for’; jamfør studium

Tyding og bruk

  1. utdanne seg ved eit universitet eller ein høgskule
    Døme
    • studere filologi;
    • studere til prest;
    • studere ved universitetet
    • brukt som adjektiv:
      • studerande ungdom
  2. setje seg inn i;
    granske
    Døme
    • studere tilhøva grundig
  3. sjå nøye på
    Døme
    • studere nokon frå topp til tå
  4. grunde, spekulere
    Døme
    • stå og studere på noko;
    • eg studerer på om vi skal slå til

stjernekikar, stjernekikkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som studerer stjernehimmelen
  2. barn som blir fødd med nakken bøygd bakover slik at andletet (og ikkje bakhovudet) kjem først ut

stud.jur.

forkorting

Opphav

forkorting for latin studiosa eller studiosus juris

Tyding og bruk

(tittel for) person som studerer jus (2

studietid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da ein studerer (ved eit universitet eller ein høgskule);
Døme
  • lån og stipend har auka svært sidan mi studietid

utanlandsstudent, utalandsstudent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som studerer ved ein utanlandsk lærestad
Døme
  • han var utanlandsstudent i USA;
  • eit tilbod til dei russiske utanlandsstudentane

semantikar

substantiv hankjønn

Opphav

av semantikk

Tyding og bruk

språkforskar som studerer semantikk

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Tyding og bruk

  1. grein av filosofien som studerer prinsippa for følgjerett tenking
    Døme
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • det er ein brest i logikken i provføringa hans
  3. regelbunden samanheng
    Døme
    • den indre logikken i naturen

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon

teatervitar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som studerer eller er utdanna i teatervitskap

studiestad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein studerer eller kan studere