Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
strengeinstrument
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
instrument
(3)
med strenger
Døme
gitar og harpe er strengeinstrument
Artikkelside
sal
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫðull
Tyding og bruk
sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
Døme
leggje sal på hesten
;
svinge seg i salen
som etterledd i ord som
ridesal
underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
som etterledd i ord som
kløvsal
særleg
på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
ryggstykke på slakt
som etterledd i ord som
lammesal
på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet
Faste uttrykk
sitje fast/trygt i salen
ha ei trygg maktstode
statsministeren har sete fast i salen i fleire år
;
ho trudde ho sat trygt i salen
Artikkelside
klaver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
latin
, nylaging av
clavis
‘tangent’, opphavleg ‘nøkkel’
Tyding og bruk
samnemning på strengeinstrument med klaviatur, særleg om
piano
(
1
I
, 1)
og
flygel
(
2
II)
Faste uttrykk
trampe i klaveret
dumme seg ut, vere taktlaus
Artikkelside
stryking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
stryke
Tyding og bruk
det å røre ved
Døme
ei stryking over huda
det å bruke strykejern
Døme
stryking av dukar
det å fjerne noko
Døme
stryking frå medlemsregisteret
;
strykingar i teksten
det å føre ein boge over eit strengeinstrument
Døme
stryking på strengar
det å presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
stryking av laks
Artikkelside
strengeleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strengleikr
Tyding og bruk
strengeinstrument, særleg brukt (i folkedikting) om instrument som harpe, lyre og langeleik
eldre nemning for spel på strengeinstrument
Artikkelside
traktering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
traktere
Tyding og bruk
det å servere eller bli servert mat
Døme
til gravøl skulle det vere rikelieg traktring av gjestene
traktement
Døme
ein storslagen fest med traktering
det å meistre noko
Døme
god traktering av strengeinstrument
Artikkelside
strykeinstrument
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strengeinstrument
ein spelar på ved å stryke ein
boge
(4)
over strengene
Artikkelside
slått
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
slått
(
1
I)
, opphavleg ‘melodi som blir slått på strengeinstrument’
Tyding og bruk
norsk folkemusikkstykke (spela til dans), oftast framført på tradisjonelle instrument
;
jamfør
leik
(2)
og
lått
(
2
II)
Døme
slåttar og stev
;
spele ein slått på hardingfele
som etterledd i ord som
feleslått
huldreslått
lydarslått
Artikkelside
basstreng
,
bass-streng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bass
Tyding og bruk
streng
(
1
I
, 1)
med djupaste tonen på strengeinstrument
Artikkelside
lyre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
lyra
Tyding og bruk
(antikt) strengeinstrument med to armar mellom resonanskassa og eit tverrtre og med opp til sju strenger
Døme
spele på lyre
klokkespel
(2)
, ofte brukt i musikkorps
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100