Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

staup 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt staup; av stupe

Tyding og bruk

lite, djupt søkk eller hol i ein veg, ei skiløype eller liknande
Døme
  • det var djupe staup i vegen
Artikkelside

staup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt staup; kanskje samanheng med staup (1

Tyding og bruk

drikkekar med konisk eller sylindrisk form, ofte av metall;
Artikkelside

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) (med hovudet føre)
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det
Artikkelside

kalk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalkr, gjennom gammalengelsk og lågtysk, frå latin calix; av gresk kylix ‘beger, pokal’

Tyding og bruk

beger (1) til altervin;

Faste uttrykk

Artikkelside

staupete

adjektiv

Opphav

av staup (1

Tyding og bruk

om veg eller løype: som er full av søkk og hol;
ujamn
Døme
  • staupete løyper
Artikkelside

altarkalk, alterkalk

substantiv hankjønn

Opphav

av altar

Tyding og bruk

kalk (1, staup til altarvin
Artikkelside

stoppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med staup (1

Tyding og bruk

  1. djupt hjul- eller fotefar
  2. lang rad med far (2, 1);
    far etter meiar eller ski;
Artikkelside