Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Nynorskordboka
47
oppslagsord
stans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stanse
(
2
II)
Tyding og bruk
opphald
(4)
,
stogg
;
avbrot
,
pause
Døme
stans i arbeidet
;
praten gjekk utan stans
Artikkelside
stanse
2
II
stansa
verb
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
stanza
;
av
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
slutte å røre seg
;
stogge
(1)
Døme
klokka stansa
;
stanse opp
;
bussen stansa på haldeplassen
få til å stogge
Døme
stanse bilen
;
stanse nokon på gata
;
ikkje la seg stanse
gjere slutt på
;
opphøyre
Døme
banken stansar alle utbetalingar
Artikkelside
stanse
3
III
stansa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
bruke
stanse
(
1
I)
til å prege eller presse ut noko frå metallplater eller andre flate emne
Døme
stanse ut metallskiver
;
barna stansa ut kakemenn av deigen
Artikkelside
hal
2
II
substantiv
ubøyeleg
Faste uttrykk
stopp en hal
(etter engelsk
stop and haul
eller nederlandsk
stop en haal
‘stans med å hale’) vent litt
Artikkelside
strekk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
strekkje
(
2
II)
Tyding og bruk
det å strekkje eller bli strekt
Døme
bolten toler strekk
utspent eller tøygd stilling
eller
tilstand
Døme
få god strekk på armane
;
liggje med foten i strekk etter eit beinbrot
;
på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
forstrekking
Døme
få ein strekk i sida
;
han fekk ein strekk i lyska
tøyingsevne
;
elastisitet
Døme
eit tau med god strekk i
i segling: veg mellom to vendingar under kryssing
;
baut
(2)
,
slag
(
1
I
, 11)
Døme
ha vinden hardt imot på siste strekket
strekning
Døme
køyre eit langt strekk
Faste uttrykk
i eitt strekk
utan stans
i strekk
samanhengande
det regna fleire dagar i strekk
Artikkelside
uendeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan slutt
eller
grenser
;
endelaus, evig
Døme
verdsrommet er
uendeleg
;
ei
uendeleg
rekkje
brukt som
adverb
:
uendeleg lang
brukt som substantiv (til dømes i matematikk):
verdien går mot det uendelege
brukt som forsterkande adverb: inderleg, veldig
Døme
uendeleg kjær
Faste uttrykk
i det uendelege
utan slutt eller stans
sitje å snakke i det uendelege
Artikkelside
stopp
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stoppe
(
3
III)
, stans, stogg
;
opphald
Døme
lønsstopp
;
motorstopp
;
arbeide utan stopp
;
brått var det stopp
det at noko er slutt
Døme
med dette får vi seie stopp
–
med dette får vi (av)slutte
stoppestad
Døme
buss-stopp
Faste uttrykk
seie stopp
seie frå at ein ikkje vil meir
;
protestere
med dette får vi seie stopp
Artikkelside
set
,
sett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
setje
Tyding og bruk
det å
setje
(1)
ut
Døme
kavlane kan vare nokre
set
til
noko som er sett
eller
skal setjast ut (i éin gong)
som etterledd i ord som
garnset
lineset
stad der ein set
eller
har sett noko (ut)
Døme
havstrekninga var delt i fleire
set
hopp, sprang
;
rykk
Døme
hunden gjorde eit
set
fram
;
kjenne eit
set
i kroppen
Faste uttrykk
i eitt set
uavlateleg, utan stans
med eitt set
brått
Artikkelside
henge
3
III
henga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hanga
;
same opphav som
hengje
(
2
II)
Tyding og bruk
vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og
på grunn av
tyngdekrafta kunne sveve
eller
dingle)
;
sitje fast høgt oppe
Døme
henge
ned frå taket
;
henge
i eine enden
;
epla heng på treet
;
bileta hang på veggen
;
henge etter armane
;
kniven hang og slong i beltet
;
håret hang ned i auga
;
svalereiret heng under mønsåsen
;
istappane heng under takskjegget
halde seg svevande på same staden
Døme
dronen heng i lufta
;
røyken hang over hustaka
;
månen heng på himmelen
sige eller bøye seg laust eller slapt ned
Døme
henge med halen
;
magen hang utover beltet
;
blomstrane hang slapt
brukt som
adjektiv
stå med hengande armar
om person: vere bøygd (over noko)
;
vere samansigen
Døme
henge
over gjerdet
;
henge
med halve kroppen ut av vindauget
;
henge
over ølglaset
;
han sat og hang på ein stol
vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend
;
drive
(
3
III
, 8)
Døme
han heng her støtt og stadig
halde seg fast og la seg slepe med
;
klamre seg til
Døme
henge
bakpå ei vogn
;
henge
etter ein bil
;
vil du vere med, så heng på!
ho hang rundt halsen på mora
vere fast
eller
festa
Døme
garnet heng i ein stein på botnen
;
henge
fast med eine foten
;
henge
fast i gjerdet
;
lukta hang i kleda
;
det heng att litt av barnelærdomen
Faste uttrykk
henge etter
ikkje halde følgje med
;
sakke akterut, liggje etter
eleven heng etter i matematikk
;
dei fattige landa heng etter
henge høgt
vere vanskeleg å oppnå
denne filmprisen heng høgt
henge i
arbeide energisk utan stans
no må vi henge i!
vare ved, halde seg, sitje i
sjukdomen hang i lenge
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
henge i hop
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge saman
(1)
boka heng så vidt i hop
halde saman
;
henge saman
(2)
dei to gutane hang i hop
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge saman
(3)
desse spørsmåla heng i hop
henge i hælane på
stadig følgje
henge i hælane på far sin
henge med
klare å følgje med
henge
så vidt med i undervisninga
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
henge over nokon
vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
uvêret hang over oss
;
eksamen hang trugande over dei
henge saman
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge i hop
(1)
kleda hang så vidt saman
vere saman for å hjelpe og støtte kvarandre
;
henge i hop
(2)
dei to hang alltid saman på skulen
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge i hop
(3)
korleis kan dette
henge
saman?
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
Artikkelside
flog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flog
;
samanheng
med
fly
(
10
X)
Tyding og bruk
det å flyge i lufta
;
flyging
(1)
Døme
ein fugl i flog
bratt fjellside
;
stup
(
1
I
, 3)
fart
,
løp
,
renn
;
annsemd
;
flukt
,
rømming
(
1
I)
;
renning, flyging ute, sverming
Døme
vere, kome i vilt flog
;
ta floget
;
ta, leggje til flogs
;
jage nokon på flog
;
i (same) floget
–
i (forbi)farten
;
få flog på noko
;
vere ute på flog
rensle, flage i kroppen (
til dømes
av gikt)
Døme
ryggflog
i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting
;
kraft
(
1
I)
;
fantasi
;
flukt
(7)
Døme
det er (poetisk) flog i diktet
flukt
(9)
Døme
uthuset ligg i flog med stova
brett på ski
eller
mei
Faste uttrykk
i eitt flog
utan stans
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100