Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, eigenleg ‘stad der noko står’

Tyding og bruk

  1. hus eller rom for hest(ar)
    Døme
    • ha fleire hestar på stallen;
    • fjøs og stall
  2. hus eller skur for vogner, syklar og liknande
    Døme
    • lokomotivstall;
    • sykkelstall;
    • trikkestall
  3. samling av trav- eller veddeløpshestar som ein person eller eit selskap eig
    Døme
    • ny siger til stall NN
  4. idrettsfolk frå same laget med same trenaren
    Døme
    • laget har mange unge spelarer i stallen
    • underhaldningsartistar under same leiaren
      • den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
    • gruppe, utval av personar som står til rådvelde
      • stall NN

stalle 1

stalla

verb

Tyding og bruk

  1. setje på, i stall

Faste uttrykk

  • stalle opp
    setje (hest) inn i stallen

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass

stalle opp

Tyding og bruk

setje (hest) inn i stallen;
Sjå: stalle

knegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli møtt med knegging og vrinsk i stallen
  2. Døme
    • knegging og latter

gamp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med gimpe (2 ‘vri på overkroppen’, opphavleg ‘den humpande’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gamle, rolege gampar;
    • det lukta gamp i stallen
  2. svær kar

møkje, møke

møkja, møka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt mykja

Tyding og bruk

  1. gjødsle med møk (1)
  2. fjerne møk
    Døme
    • møkje hestebåsen;
    • dei møkte ut av stallen
  3. gjere skiten
    Døme
    • møkje seg til

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammalengelsk; frå latin av stabulum ‘stall’

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
Døme
  • i Noreg vart ingen stallar tilsett etter 1299