Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
127 treff

Nynorskordboka 127 oppslagsord

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • ho støtta seg på olbogen;
    • taket er støtta av søyler
  2. lene mot noko stabilt;
    Døme
    • han støttar hovudet i handa;
    • ho støtta seg mot ein stein
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    gje tilslutning til;
    Døme
    • dei støtta streiken;
    • alle støttar forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    stø opp om
    • takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
    • støtte opp om saka
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    stø seg
    • støtte seg til rekkverket;
    • ho støtta seg til sjukepleiaren
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i;
      stø seg til (1)
      • han støtta seg til vener og familie;
      • støtte seg til notata
    2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      stø seg til (2)
      • dei støttar seg på ny teknologi
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside

støtte 1, stytte

substantiv hokjønn

Opphav

av støtte (2

Tyding og bruk

  1. noko fast som tener til å bere, stive av eller stø (4, 1) noko;
    Døme
    • veggen var stiva av med støtter
  2. bauta, skulptur eller liknande som er sett opp til minne om noko eller nokon;
    minnesmerke (1), monument;
    Døme
    • reise ei støtte til minne om dei falne
  3. noko å stø seg på
    Døme
    • eit møbel med god støtte for kroppen
  4. person, institusjon eller liknande som er til hjelp med noko;
    Døme
    • vere ei hjelp og støtte for dei gamle foreldra sine;
    • vere ei moralsk støtte;
    • framlegget fekk støtte frå fleire;
    • få støtte for synet sitt
  5. økonomisk hjelp;

Faste uttrykk

  • stiv som ei støtte
    heilt urørleg;
    heilt stiv
    • stå stiv som ei støtte i vinden;
    • tante vart stiv som ei støtte da ho såg han
Artikkelside

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

  1. yte hjelp (til);
    verke med, arbeide til beste for, stø
    Døme
    • hjelpe ein ven i naud;
    • gjestene hjelpte til med servering og opprydding;
    • hjelpe til i onna;
    • kelneren hjelper gjestene å finne eit bord;
    • den gamle naboen blir hjelpt med snørydding;
    • syskena har alltid hjelpt kvarandre med små og store problem
  2. brukt i utrop
    Døme
    • hjelpe meg!
    • hjelpe og trøyste!
  3. ha verknad, gagne, nytte, forslå
    Døme
    • mosjon hjelper mot gikt;
    • det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

  • det får ikkje hjelpe
    det kan vere det same
    • det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
  • ei hjelpande hand
    hjelp, støtte;
    handsrekking
    • ho gav meg ei hjelpande hand;
    • flyktningane fekk ei hjelpande hand
  • hjelpast åt
    hjelpe kvarandre
  • hjelpe fram
    fremje
  • hjelpe på
    gjere monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk; greie seg med
  • hjelpe seg som best ein kan
    greie seg så godt ein kan med midla ein har
  • ikkje kunne hjelpe for
    ikkje kunne rå for;
    ikkje kunne hindre
    • eg kan ikkje hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg sjølv
    greie seg utan hjelp frå andre
Artikkelside

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv til;
    • eit positivt svar;
    • vere smilande og positiv
  2. som er betre enn venta;
    Døme
    • dette resultatet var overraskande positivt
  3. rosande, oppmuntrande, byggjande
    Døme
    • denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendensar
  4. som blir vurdert som røynleg, sann (1, 1), faktisk (1)
    Døme
    • positiv kunnskap
    • brukt som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt heilt feil
  5. som inneheld det ein har testa for, til dømes innan medisin og liknande
    Døme
    • graviditetstesten var positiv;
    • testen gjev dessverre mange falskt positive resultat
    • brukt som substantiv:
      • løgndetektoren gjev uheldigvis ein del falske positivar
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussida
    Døme
    • positive tal;
    • landet har for tida ein positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som straumen går ut frå
Artikkelside

vinning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinningr; jamfør vinne (3

Tyding og bruk

  1. det å tene eller vinne (3, 2) noko;
    økonomisk føremon;
    Døme
    • økonomisk vinning;
    • berre tenkje på eiga vinning;
    • konto for tap og vinning
  2. noko som er til hjelp eller støtte;
    Døme
    • det er inga vinning i tiltaket
Artikkelside

stø seg til

Tyding og bruk

Sjå: stø
  1. finne hjelp i;
    Døme
    • han stødde seg til vener og familie;
    • eg stør meg til notata
  2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
    Døme
    • stø seg til den nyaste forskinga;
    • eg stødde meg til kunnskapen din
Artikkelside

stø seg

Tyding og bruk

lene (2 seg mot noko stabilt;
kvile mot;
Sjå: stø
Døme
  • stø seg mot rekkverket;
  • han stødde seg til stokken
Artikkelside

støtte seg til

Tyding og bruk

Sjå: støtte
  1. finne hjelp i;
    Døme
    • han støtta seg til vener og familie;
    • støtte seg til notata
  2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
    Døme
    • dei støttar seg på ny teknologi
Artikkelside

støtte seg

Tyding og bruk

lene (2 seg mot noko stabilt;
kvile mot;
Sjå: støtte
Døme
  • støtte seg til rekkverket;
  • ho støtta seg til sjukepleiaren
Artikkelside

støtte opp om

Tyding og bruk

gje støtte til;
gje tilslutning til;
Sjå: støtte
Døme
  • takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
  • støtte opp om saka
Artikkelside