Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

spytt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spytte

Tyding og bruk

  1. fargelaus, slimete væske som blir utskild frå kjertlar i munnhola;
    Døme
    • gråte så tårer, snørr og spytt renn
  2. i samansetningar: sekret som liknar spytt (1)
    Døme
    • bukspytt

spy 2

verb

Opphav

norrønt spýja, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. kaste opp, brekke seg
    Døme
    • bli kvalm og måtte spy
    • i overført tyding:
      • eg kunne spy av jåleskapen deira
  2. om spyfluger: leggje egg på matvarer

Faste uttrykk

  • spy ut
    gje frå seg;
    støyte ut
    • bilane spyr ut eksos;
    • fabrikken spyr ut varer

spytte

spytta

verb

Opphav

norrønt spýta; truleg samanheng med spy (2

Tyding og bruk

sprute ut (spytt) gjennom munnen
Døme
  • hoste, harke og spytte;
  • spytte blod

Faste uttrykk

  • spytte ut
    i uttrykk for vanvørnad;
    òg: snakke ut

slevje

slevja

verb

Tyding og bruk

sleppe spytt frå munnvika(ne)

dropesmitte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

overføring av smittestoff gjennom dropar av spytt i lufta som oppstår når ein hostar, nys eller snakkar;
Døme
  • du kan overføre bakteriar via hender eller gjennom dropesmitte

spøtt

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som spytt

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • (ikkje) det el. eit spøtt(ikkje) det el. eit grann, plukk

spyttkjertel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjertel som skil ut spytt

spytteklyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klyse, klatt av spytt

sleve 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt slefa f

Tyding og bruk

seig råke or munnen;

skvipe

skvipa

verb

Tyding og bruk

  1. klemme fram, sprøyte ut ein tynn stråle
    Døme
    • skvipe spytt mellom tennene
  2. gjere til skvip