Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sprint

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sprinte

Tyding og bruk

  1. rask løping
    Døme
    • eg liker gonge betre enn sprint
  2. løp over kort distanse, til dømes i friidrett, sykling, på ski eller skeiser;
    Døme
    • vere best i sprint
Artikkelside

sprinte

sprinta

verb

Opphav

av engelsk sprint; same opphav som sprette (1

Tyding og bruk

springe fort i eit løp eller for å nå noko;
Døme
  • han sprinta inn til sølv;
  • vi må sprinte i hus før regnet kjem
Artikkelside

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

av spurte

Tyding og bruk

  1. rask springing;
    Døme
    • han var uslåeleg i spurten;
    • springe roleg med spurtar innimellom
  2. særleg i samansetningar: (siste) krafttak
Artikkelside

lagsprint

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lagkonkurranse i langrenn over kort distanse;
jamfør sprint
Artikkelside

distanselangrenn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

konkurranseform av langrenn der ein konkurrerer i ein standardisert distanse (3);
til skilnad frå turrenn
Døme
  • han bør gå for vanleg distanselangrenn og ikkje sprint
Artikkelside

distanseløp, distanselaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lengre løp (2) der ein viss distanse (3) skal fullførast
Døme
  • ho hevdar seg både i klassiske distanseløp og sprint;
  • han viste god form på distanseløpa
Artikkelside