Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

spik

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spík ‘flis’

Tyding og bruk

  1. smalt trestykke, stor treflis
    Døme
    • tyrispik
  2. feit furuved
  3. tynnsliten ljå
    Døme
    • ljåspik

spike

spika

verb

Opphav

av spik

Tyding og bruk

  1. kløyve (tre) i tynne spikar, spildrer
  2. slå i småbitar, knuse
    Døme
    • spike ein kopp
  3. så vidt la seg gjere
    Døme
    • det skal spike om vi kjem i tide
  4. røyne seg alt ein vinn
  5. stikke kvast gjennom lemene;

villspik

substantiv hokjønn

Opphav

av spik

Tyding og bruk

galneheie

spit 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med spik og spil

Tyding og bruk

tilkvesst nagle, pinn;

spink

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg av spik

Tyding og bruk

liten og grannvaksen person (med tynne legger)

spil, spile 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt spila; samanheng med spik

Tyding og bruk

  1. langt, smalt trestykke
    • kløyve spiler av eit bord
  2. tynn (metall)pinne som held noko utspent
    • spilene i ein paraply

spikke 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med spik

Tyding og bruk

spikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med spik

Tyding og bruk

grann og kvass metallnagle eller -stift med hovud
Døme
  • slå i ein spikar;
  • tynn som ein spikar

Faste uttrykk

  • koke suppe på ein spikar
    gjere mykje ut av lite
  • råke, treffe spikaren på hovudet
    òg: finne det rette ordlaget, gje ein høveleg karakteristikk, seie noko slåande

spikande

adverb

Opphav

av spik

Tyding og bruk

Døme
  • spikande galen

spett 1

substantiv hankjønn

spette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spætr; kanskje samanheng med spik

Tyding og bruk