Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

snøfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt snjófall

Tyding og bruk

nedbør av snø;
Døme
  • det var eit kraftig snøfall i natt
Artikkelside

snø 2, snøe

snøa

verb

Opphav

norrønt snjóva

Tyding og bruk

  1. falle snø;
    kome nedbør som snø
    • det snødde jamt og tett
  2. fyllast eller bli dekt med snø
    • vegen snør att, full

Faste uttrykk

  • snø inne
    bli isolert på grunn av sterkt snøfall
  • snø ned
    bli dekt av snø
Artikkelside

yr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (2

Tyding og bruk

  1. fint regn (til dømes frå skodde);
    duskregn;
    jamfør regnyr
    Døme
    • det var yr i lufta
  2. fint snøfall;
    jamfør snøyr
Artikkelside

snø inne

Tyding og bruk

bli isolert på grunn av sterkt snøfall;
Sjå: snø
Artikkelside

kave 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt kóf, jamfør kov; frå norrøne samansetningar som kafafjúk ‘snøfok’

Tyding og bruk

  1. tett snøfall;
    snøbye
  2. djupt og laust snølag
Artikkelside

snøtjukke

substantiv hokjønn

Opphav

av tjukke (1

Tyding og bruk

vêr (2, 1) med tett snøfall eller snødrev
Artikkelside

snøbye, snøbøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bye med sterkt snøfall
Artikkelside

snødett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite snøfall
Artikkelside

frostherde

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør herde (1

Tyding og bruk

lett snøfall som innleier kulde
Artikkelside

snøvêr, snøver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêr (2, 1) med snøfall
Artikkelside