Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
166 treff
Nynorskordboka
166
oppslagsord
smal
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
smale
(
3
III)
Tyding og bruk
smalande lyd
;
brak
(1)
Artikkelside
smal
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smalr
‘liten’
Tyding og bruk
med lita utstrekning i breidda
;
trong
(
2
II
, 1)
Døme
ei lang og smal trapp
;
eit smalt sund
;
vegen er smal
spinkel, tynn
Døme
vere smal om livet
som vender seg til eit lite publikum
Døme
smale filmar
;
ho blir rekna som ein smal forfattar
Faste uttrykk
den smale sti
eit vanskeleg eller strengt regime
ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti
;
han slepp fengsel om han held seg på den smale sti
;
ho valde den smale sti som kunstnar
ei smal sak
noko som er lett å ordne
Artikkelside
smale
3
III
smala
verb
kløyvd infinitiv:
smala
Vis bøying
Opphav
av
smelle
(
2
II)
Tyding og bruk
gje atterljom
;
smelle, brake
Døme
skyte så det smalar i åsane
Artikkelside
strek
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strik
Tyding og bruk
rissa eller teikna linje
Døme
teikne ein rett strek
;
lage strekar på arket
;
det var skore inn strekar i tømmeret
;
læraren set strek under alle feila
som etterledd i ord som
blyantstrek
kritstrek
krøllstrek
skråstrek
linjeføring
(1)
til ein teiknar
Døme
ho har ein elegant og tydeleg strek
startstrek
Døme
deltakarane stod på streken
smal stripe
Døme
ein fugl med kvite strekar på sida
linje i (ei tenkt) gradinndeling
Døme
nokre strekar for langt
kompasstrek
Døme
vinden dreidde nokre strekar mot vest
overraskande, listig eller rampete handling
;
påfunn
;
spikk
(
2
II)
,
prette
,
puss
(
3
III)
Døme
ein artig strek
;
gjere mange leie strekar
som etterledd i ord som
fantestrek
genistrek
narrestrek
revestrek
skøyarstrek
Faste uttrykk
gå over streken
overskride grensa for det sømelege
;
gå for vidt
politikaren har mange gongar gått over streken med rasistiske utsegner
;
komikaren har ein grov humor, og somme tider går vitsane hennar over streken
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
setje/slå ein strek over
sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
dei sette ein strek over det som hadde hendt
;
vi slår ein strek over usemja
setje strek
avslutte
dei sette strek for debatten
starte frå strek
om veddeløpshest: starte utan
handikap
(1)
strek i rekninga
noko som går på tvers av planane
;
vonbrot
det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
tynn som ein strek
svært tynn
Artikkelside
veit
1
I
,
veite
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veit, veita
;
av
veite
(
2
II)
Tyding og bruk
renne
(
1
I
, 1)
graven i bakken for å leie vatn bort frå
til dømes
ein åker eller ein veg
;
grøft
Døme
grave ei
veit
langs vegen for å leie unna vatnet
smal gate i by
;
smal gang mellom hus
;
smau
Døme
veitene i Trondheim
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
(tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
laga eller rydda opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre éin veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få ting unna
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha noko mot å gjere noko
;
ikkje ha motførestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
;
ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
det er ikkje av vegen med litt samarbeid
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringde
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
tårn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
turn
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
turris
;
av
gresk
tyrris
Tyding og bruk
høgt og forholdsvis smalt byggverk
;
høg og smal (øvre) del av byggverk
Døme
tårnet på kyrkja endar i eit spir
;
tårnet er over 60 meter høgt
;
slottet har fleire tårn
som etterledd i ord som
fyrtårn
kyrkjetårn
utsiktstårn
vakttårn
sjakkbrikke som minner om eit
tårn
(1)
noko som minner om eit
tårn
(1)
;
høy haug
Døme
eit tårn av bøker
;
tårnet av kasser
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
1
I)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
brei
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
breiðr
Tyding og bruk
med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda
;
motsett
smal
(
2
II)
, til skilnad frå
lang
(
2
II)
og
høg
(
1
I)
Døme
vere brei over akslene
;
sjå ut over den breie fjorden
;
ho har det breiaste smilet av alle
;
gjere gata litt breiare
med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
Døme
huset er tolv meter langt og seks meter breitt
som femner om mykje eller mange
;
vid
(
2
II)
,
romsleg
Døme
eit breitt vareutval
;
ein open, brei og sakleg debatt
;
opptre for eit breitt publikum
;
dei mobiliserte breie lag av folket
;
eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
utprega
;
folkeleg
(2)
Døme
prate brei lærdøl
;
ho prata ei brei søritaliensk dialekt
brukt som adverb
prate breitt
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
i det vide og det breie
svært omstendeleg
ho la ut i det vide og det breie
i sju lange og sju breie
svært lenge
;
i det uendelege
vente på svar i sju lange og sju breie
vidt og breitt
mange stader
;
overalt
ho hadde kontaktar vidt og breitt
Artikkelside
sjakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Schacht
,
;
lågtysk
form for
tysk
Schaft
‘skaft’, truleg
på grunn av
likskapen med eit (støvel)skaft
Tyding og bruk
loddrett kanal
;
smal gang som går loddrett
eller
bratt på skrå
;
jamfør
stoll
som etterledd i ord som
gruvesjakt
heissjakt
søppelsjakt
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100