Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

slyng

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av slynge (2

Tyding og bruk

    • vegen gjekk i slyng oppover lia
  1. knute, samanfletting
    • slyng på telefonlinja

slynge 2, slyngje 2

slynga, slyngja

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste, slengje ut (med stor kraft)
    Døme
    • slynge honningfå honning or honningtavler med å sentrifugere dei;
    • slynge ut ein påstand
  2. leggje noko i bukt(er);
    Døme
    • elva slynger seg gjennom dalen

Faste uttrykk

  • slynge seg
    bukte seg, vikle seg kring noko

krinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kringle (1

Tyding og bruk

bukting, slyng

Faste uttrykk

  • krinkel og krok
    • slyngingar, svingar
      • stien gjekk i krinklar og krokar
    • bortgøymd stad;
      alle tenkjelege stader
      • insekta kryp fram frå alle krinklar og krokar;
      • kjenne kvar krinkel og krok i skuleverda

kank

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt tilnamn kankr

Tyding og bruk

  1. slyng på streng eller ståltråd

solslyng

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

slyng på ei jernbanelinje på grunn av sterk solvarme

slynge 1, slyngje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sløngva; av slynge (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å kaste (stein) med;
    apparat til å slynge (2, 1) noko i
  2. (renne)lykkje;
  3. lang, tynn og lealaus skapning

bukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. krok, krumming
    Døme
    • vegen gjekk i bukter og slyng
  2. ring av eit tau som er oppkveila;
    større lykkje av eit tau
  3. brei vik;
    jamfør havbukt
    Døme
    • kaia ligg inst i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    overtaket
    • styret fekk bukta og begge endande;
    • han har bukta og begge endane i selskapet;
    • administrasjonen sat med bukta og begge endane
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten