Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
17
oppslagsord
sladder
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sladre
Tyding og bruk
inkjeseiande prat
slarv
(
2
II
, 1)
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
drøs
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drǿsa
femininum
;
av
drøse
(
2
II)
Tyding og bruk
samtale
(
1
I)
,
prat
(
1
I
, 1)
Døme
kome i drøs med kollegaen
;
drøset gjekk rundt borda
prat
(
1
I
, 2)
, snakk
;
sladder
Døme
få med seg drøset om dei nye naboane
Artikkelside
på folkemunne
Tyding og bruk
Sjå:
folkemunn
i folk sitt
slarv
(
2
II
, 2)
,
sladder
(2)
Døme
kome på folkemunne
i vanleg omtale
Døme
stadnamna lever på folkemunne
;
på folkemunne blir ho kalla ‘Maggen’
Artikkelside
fare
2
II
fara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
fara
Tyding og bruk
flytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farande
(1)
Døme
fare på fiske
;
fare sin veg
;
fare til Oslo med tog
;
fare vidt
;
fare sjøvegen
;
fare vill
;
der fór han
;
har dei alt fare?
tider som er farne
sveipe over
Døme
fare over åkeren
;
fare gjennom boka
flytte seg fort
;
suse, fyke, renne
Døme
fare gjennom lufta
;
fare over ende
;
fare opp
;
fare på dør
;
fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
fare med sladder
;
det fer til å kvelde
;
fare stilt med noko
Faste uttrykk
fare fram
bere seg åt
;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare saman
støkke
(
1
I
, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
gå seg bort
synde
fare åt
bere seg åt
;
te seg
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette
Artikkelside
gasse
2
II
gassa
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
gasse seg
godgjere seg
;
godte seg
;
fråtse
gasse seg med mat
;
gasse seg i sladder
Artikkelside
verjeløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-løyse
Tyding og bruk
det å vere verjelaus
Døme
verjeløysa mot sladder
Artikkelside
vabb
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vabbe
(2)
;
sladder
,
vas
(
2
II)
Artikkelside
snakk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
snack
Tyding og bruk
det å snakke
;
prat
(
1
I)
, (sam)tale
gje seg, kome i snakk med ein
;
ikkje ville høyre snakk om betaling
rykte
,
sladder
fare med laust snakk
tøv
,
tøys
kom ikkje her med snakk
Faste uttrykk
vere snakk om
vere på tale
Artikkelside
snadder
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
snadre
Tyding og bruk
det å snadre
;
snadrande skrik
skravl
(
2
II)
,
sladder
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100