Avansert søk

39 treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

sløv

adjektiv

Opphav

frå dansk, same opphav som slø

Tyding og bruk

  1. om reiskap med egg (1, 1): som bit dårleg;
    ukvass, slø (1)
    Døme
    • sløve knivar
  2. svekt, veik;
    Døme
    • ha sløvt syn;
    • vere gammal og sløv
  3. dorsk og lat;
    Døme
    • sløve elevar

sløve

sløva

verb

Opphav

av sløv

Tyding og bruk

  1. gjere ukvass
    Døme
    • sløve knivsegga
  2. gjere svak;
    gjere likesæl;
    Døme
    • medisinen sløva meg ned
  3. vere uverksam
    Døme
    • dei hadde sløva heile dagen

uskarp

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein uskarp kniv
  2. Døme
    • eit uskarpt bilete

uklar, uklår

adjektiv

Tyding og bruk

  1. delvis ugjennomsiktig;
    ikkje klar
    Døme
    • uklar luft;
    • uklar væske
  2. vanskeleg å oppfatte;
    utydeleg, upresis;
    Døme
    • uklar røyst;
    • ei uklar attgjeving av saka;
    • uklare definisjonar;
    • uklare samanhengar
    • brukt som adverb:
      • ordleggje seg uklart
  3. omtåka, sløv;
    Døme
    • vere uklar i hovudet

Faste uttrykk

  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa

sigg

adjektiv

Opphav

truleg av sigen

Tyding og bruk

sløv og tung;

søvngjengaraktig, svevngjengaraktig

adjektiv

Tyding og bruk

sløv (2) på ein måte som minner om ein søvngjengar (1);
Døme
  • eit søvngjengaraktig liv;
  • dei går gjennom livet med søvngjengaraktig tryggleik

søvngjengar, svevngjengar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -gjengar

Tyding og bruk

  1. person som går eller pleier å gå i søvne;
    Døme
    • dei fleste søvngjengarar er barn
  2. i overført tyding: person som ter seg på ein sløv, umedviten måte
    Døme
    • dei er politiske søvngjengarar

sovesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

sovesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nemning for fleire alvorlege sjukdomar som går til åtak på hjernen, og der den sjuke blir svært trøytt og sløv

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn;
    motsett vake (1
    Døme
    • sove godt;
    • sove lenge
  2. vere dorsk eller sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
  3. ikkje vere i bruk
    Døme
    • lova har sove sidan 1930
  4. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • ikkje kome sovande til noko
    ikkje greie utan hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommarnatta
  • sove på
    tenkje over noko
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • sove ut
    kvile og styrkje seg med soving
  • sove ut rusen
    bli edru

svime 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svími

Tyding og bruk

medvitslaus tilstand;

Faste uttrykk

  • i svime
    medvitslaus;
    sanselaus (1);
    fjern og sløv
    • slå nokon i svime;
    • han datt og slo seg i svime;
    • eg drakk meg i svime;
    • ho går litt i svime