Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

skuld, skyld 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skuld, skule (2; skule (3 og skule (4

Tyding og bruk

  1. ansvar for feil, skade, uhell og liknande
    Døme
    • gje ein skulda for noko;
    • leggje skulda for det som hende, på ein annan;
    • det var deira skuld
  2. noko som ein er skuldig ein annan;
    Døme
    • skuld og gjeld;
    • setje seg i skuld;
    • stå i skuld
  3. i uttrykk med preposisjon: omsyn
    Døme
    • for mi skuldav omsyn til meg;
    • for kjennskap(s) skuld;
    • for moro skuld;
    • for den skuldfor det, i så måte

skulde, skylde 2

skulda, skylda

verb

Opphav

av skuld

Tyding og bruk

  1. stå i, ha gjeld;
    vere skuldig
    Døme
    • skulde ein pengar;
    • skulde 300 000 kroner på huset
  2. klage for å vere opphavet til noko (vondt);
    gje skulda for
    Døme
    • dei skulda han for tjuveriet;
    • skulde feilen på ein annanleggje skulda på

dille og dalle

Tyding og bruk

gjere noko for moro skuld;
fjase;
Sjå: dalle

dalle

dalla

verb

Opphav

jamfør islandsk dalla ‘blafre’; samanheng med dille (2

Tyding og bruk

vimse, dilte
Døme
  • gå her å dalle;
  • han dalla seg ikkje til å hente lensmannen

Faste uttrykk

  • dille og dalle
    gjere noko for moro skuld;
    fjase

rettferdiggjere

rettferdiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    prove at ein er uskuldig
    Døme
    • rettferdiggjere seg
  2. føre fram gode grunnar for;
    forsvare, orsake
    Døme
    • rettferdiggjere ein handlemåte
  3. i religiøst mål: gje syndeforlating og del i evig liv
    Døme
    • bli rettferdiggjord ved tru

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

i restanse

Tyding og bruk

på etterskot (særleg med betaling av skuld);
Sjå: restanse

restanse

substantiv hankjønn

Uttale

restanˊse; restanˊgse

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør restere

Tyding og bruk

ubetalt gjeldssum

Faste uttrykk

  • i restanse
    på etterskot (særleg med betaling av skuld)

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon