Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Nynorskordboka
53
oppslagsord
skjelve
skjelva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfa
Tyding og bruk
bivre
,
dirre
,
riste
(
3
III)
,
skake
Døme
det skjelv i grunnen
;
huset skjelv
;
skjelve i røysta
;
skjelve på hendene
;
fryse så ein skjelv
;
skjelve som eit ospelauv
Artikkelside
skjelv
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfr
Tyding og bruk
som ristar, skjelv
;
skjelven
Døme
bli skjelv i knea
;
vere skjelv i målet
Artikkelside
skjelven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skjelv
Døme
vere skjelven i røysta, på hendene
;
bli skjelven
–
bli redd, uroleg
Artikkelside
tann
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǫnn
Tyding og bruk
hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
Døme
trekkje ei tann
;
ha vondt i tanna
;
kvite tenner
;
ha hol i tennene
;
smile med tennene
;
setje tennene i noko
tagg
(
1
I
, 2)
på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag
eller liknande
Døme
ei sag med skarpe tenner
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
flekkje tenner
vise tanngarden for å verke trugande
ein ulv som flekkjer tenner
føle nokon på tennene
undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
duellantane følte kvarandre på tennene
få blod på tann
bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
med samanbitne tenner
med ei viss
motvilje
eller bitterheit
seie noko med samanbitne tenner
;
gå med på avtala med samanbitne tenner
rusta til tennene
fullt utstyrt (med våpen)
setje tennene i
ete
(
2
II
, 1)
setje tennene i bagetten
gå i gong med noko (nytt)
setje tennene i eit nytt prosjekt
skjere tenner
gnisse tennene mot kvarandre
skjere tenner som liten
føle motvilje eller uro over noko
eg skjer tenner berre av tanken
tennene på tørk
brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
ein ungdom med tennene på tørk
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann
;
dei er prega av tidas tann
vise tenner
hevde seg
;
vise styrke
vise tenner i maktkampen
;
laget har byrja å vise tenner
væpna til tennene
svært godt utstyrt
eller
førebudd
Artikkelside
skjelv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Døme
få skjelven i seg
Faste uttrykk
få den store skjelven
bli verkeleg redd, nervøs
eller liknande
han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside
skjelte
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfti
;
av
skjelve
Tyding og bruk
sterk bivring, skjelving
Faste uttrykk
få skjelte i seg
byrje å skjelve av frost, feber
eller liknande
Artikkelside
rykte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg
‘rop’
Tyding og bruk
ubekrefta nyhende, ofte sensasjonelle og negative, som går frå munn til munn
;
sladder
(1)
,
gysje
(
1
I)
Døme
dette er berre lause rykte
;
har du høyrt rykta om han?
omdøme
(1)
, ry
Døme
ha eit dårleg rykte
;
selskapet hadde eit godt rykte blant folk flest
Faste uttrykk
namn og rykte
dom eller meining om nokon eller noko
;
omdøme
(1)
dette har skadd mitt gode namn og rykte
;
saka øydela hans politiske namn og rykte
;
namnet og ryktet hans er nok til å få motstandarane til å skjelve
vere betre enn ryktet sitt
vere betre enn det som blir sagt om ein
Artikkelside
riste
3
III
rista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrista
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
skake
Døme
riste på hovudet
;
riste teppe
;
riste nokon vaken
skjelve
,
bivre
Døme
riste av kulde
Faste uttrykk
riste av seg
fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside
ospelauv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lauv av
osp
;
ospeblad
Faste uttrykk
skjelve som eit ospelauv
skjelve kraftig
han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside
mål
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
taleevne
,
tale
(
1
I
, 1)
,
mæle
(
2
II
, 1)
Døme
vere grov i målet
;
skjelve i målet
system av ord og ordformer som blir brukt i eit geografisk område eller av ei viss gruppe
;
språk
(2)
,
tungemål
,
målbruk
Døme
det norske målet
;
dei klassiske måla
;
på vårt mål
;
teateret spelar på målet
som etterledd i ord som
bokmål
kvardagsmål
morsmål
talemål
særleg
brukt som etterledd i
samansetningar
: utsegn, avtale, sak
i ord som
giftarmål
klagemål
spørsmål
søksmål
veddemål
Faste uttrykk
få mål for seg
få orda fram
miste mål og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100