Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

skifte ut

Tyding og bruk

byte ut, fornye;
Sjå: skifte

pronominalisere

pronominalisera

verb

Tyding og bruk

i grammatikk: gjere til pronomen;
skifte ut med pronomen

lufte ut

Tyding og bruk

Sjå: lufte
  1. skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
  2. bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

ommøblere

ommøblera

verb

Tyding og bruk

  1. skifte ut eller plassere om møblane
    Døme
    • ommøblere salongen
  2. i overført tyding: endre på samansetjinga av
    Døme
    • ommøblere regjeringa

ommøblering

substantiv hokjønn

Opphav

av ommøblere

Tyding og bruk

  1. det å skifte ut eller plassere om møblane
    Døme
    • ommøblering i huset
  2. i overført tyding: det å endre samasetjinga av
    Døme
    • ei ommøblering i regjeringa

kjerre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Tyding og bruk

  1. enkel vogn (med to hjul)
    Døme
    • hest og kjerre
  2. (gammal, skrøpeleg) bil
    Døme
    • skifte ut kjerra

byte ut

Tyding og bruk

ta bort, skifte ut;
Sjå: byte
Døme
  • asfalt vart bytt ut med naturstein;
  • dei skal byte ut medlemer i nemnda

sjakle ut

Tyding og bruk

løyse noko som er skøytt med sjakkel;
òg: skifte ut, kassere;
Sjå: sjakle

hane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hani

Tyding og bruk

  1. hanndyr av tamhøns eller ymse andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • hane og høne;
    • hanen gol for tredje gong
  2. ting som har (eller opphavleg har hatt) form som liknar ein hane (1)
    Døme
    • hanen på mønet snur seg etter vinden;
    • hanen på børsa var slått sund;
    • skifte ut hanen

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • før hanen gjel
    svært tidleg
    • vere oppe før hanen gjel
  • stolt/kry/byrg som ein hane
    svært stolt