Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sjau

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk

Tyding og bruk

tungt, strevsamt arbeid, mas, slit
Døme
- flyttesjau;
- magesjau;
- det er alltid ein sjau med slåtten
bråk (2, leven, oppstyr, spetakkel
Døme
- det var sjau og spetakkel til langt på natt
jobb på bryggja
Døme
- ta ein sjau

sjaue

sjaua

verb

Opphav

Tyding og bruk

arbeide hardt;
kave (med å flytte noko)
Døme
- sjaue på bryggja
bråke (2, larme, ståke

julesjau, jolesjau

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

travel verksemd før jul;

jamfør sjau (1)

flyttesjau

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjau (1) i samband med flytting

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk turn, samanheng med tur (; turn og turnere

Tyding og bruk

omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
skift, vakt (1
Døme
- rortørn;
- ha fire timars tørn
- del av felles arbeid eller oppgåve;
  tak (2
  alle tok sin tørn på dugnaden
jobb, arbeid, sjau, bask (2, køyr
Døme
- vi hadde ein strid (el. hard) tørn i skogen i dag

sju

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sjau

Tyding og bruk

talordet 7

Døme

fylle sju år;
sju meter brei;
klokka var mellom seks og sju;
segle på dei sju hav – på verdshava;
i sju lange og sju breie – svært lenge

rabalder

substantiv inkjekjønn

Opphav

dansk truleg samanheng med bulder

Tyding og bruk

bråk (, sjau, leven, oppstyr, spetakkel

fikt 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med fikte

Tyding og bruk

skunding, hast;
annsemd;
rørsle;
sjau
Døme
- ha fikt (med noko)
strid (1, kamp (1, slåsting
Døme
- vere i fikten
knipe (1
Døme
- vere (hardt) i fikt(en)