Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
sinnelag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
huglag
;
gemytt
,
lynne
(
1
I)
,
natur
Døme
ha eit venleg sinnelag
Artikkelside
mentalitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
mental
Tyding og bruk
sjeleleg innstilling
;
sinnelag, tankegang
Døme
skattesnyting vitnar om ein usosial mentalitet
som etterledd i ord som
kravmentalitet
bruk-og-kast-mentalitet
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg etter
dansk
,
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
,
seinare òg
innverknad
frå
tysk
Geist
,
fransk
esprit
;
samanheng
med
ande
(
1
I)
tyding
‘sjel’ etter
innverknad
frå kristendomen og
latin
spiritus
Tyding og bruk
ulekamleg, indre del av ein person
;
sjel
(2)
Døme
far, i dine hender gjev eg mi ånd
–
Luk 23,46
høgare medvits- og tankeliv
eller
andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske
eller
materielle
;
sjel
(1)
;
sinn
(
1
I)
det er ånd som skal styre land og folk
;
oppøving for ånd og kropp
;
leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det
;
personlegdom
Døme
dei store åndene i gamletida
;
vere den leiande ånda i noko
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
,
spøkjelse
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
òg:
genius
,
fylgje
(
1
I)
verjeånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
;
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
–
fort og lydlaust
inspirasjon
Døme
få ånda over seg
idéinnhald,
grunnprinsipp
;
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
ånda i historieverket til Sars
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
stemning
(
2
II)
;
huglynne
,
sinnelag
,
innstilling
, (livs)oppfatning
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Bjørnsons ånd
;
ånda frå 1814
i
uttrykk
:
Døme
gje opp, sleppe ånda
–
døy;
jamfør
ande
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
tenande ånder
tenestevillige hjelparar
eller
tenarar
Artikkelside
noblesse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
noblesˋse
;
nåblesˊs
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
adel
(1)
, overklasse
;
dei fine i samfunnet
det å vere
nobel
;
edelt sinnelag
;
fornemskap
Artikkelside
natur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
natura
‘fødsel’
;
jamfør
norrønt
náttúra
Tyding og bruk
landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima
og liknande
;
til skilnad frå byar, parkar, gardar
og liknande
Døme
rein og urørt natur
;
kome seg ut i naturen
;
vern om naturen
;
oppleve den storslåtte naturen
den sanselege
eller
materielle verda som heilskap, den ytre røynda
;
til skilnad frå den åndelege
eller
indre verda
Døme
lovene i naturen
noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska;
motsett
kultur
Døme
attende til naturen
;
kamp mellom natur og kultur
medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting
eller
eit fenomen
;
vesen, eigenart,
grunnhått
,
drift
(3)
;
jamfør
menneskenatur
Døme
høna er frå naturen si side aktiv
karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe
;
legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
Døme
av natur er eg rastlaus
Faste uttrykk
liggje i sakas natur
vere gjeve av naturlege tilhøve
det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
tre av på naturens vegner
trekkje seg vekk for å gå på do
Artikkelside
lynne
1
I
,
lynde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lyndi
;
av
lund
(
2
II)
Tyding og bruk
grunnpreg i kjenslelivet
;
karakteristisk måte å vere og reagere på
;
sinnelag
,
temperament
(1)
;
sinnsstemning
,
humør
(1)
Døme
dei er like i
lynne
;
norsk
lynne
;
få folk i godt
lynne
Artikkelside
likesinna
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har same sinnelag, interesser eller liknande
brukt som
substantiv
ferdast i lag med likesinna
Artikkelside
manndom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere vaksen mann
;
tid, alder da ein er vaksen mann
Døme
nå manndom
;
vere i sin manndoms fulle kraft
edelt sinnelag
;
mannsmot
,
kraft
(
1
I
, 4)
Døme
setje manndomen på prøve
mannleg kjønnsorgan
Artikkelside
høgsinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
edelt sinnelag
;
storsinn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100