Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sinke 3

sinka

verb

Tyding og bruk

sinke 4

sinka

verb

Opphav

av sinke (2

Tyding og bruk

felle saman bord, plankar, stokkar og liknande i rett vinkel med sinkar
Døme
  • sinke saman hjørna på ei kasse

sinke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

bokmål; same opphav som seinke

Tyding og bruk

person som står til atters åndeleg;
Døme
  • han var ei sinke på skulen;
  • Pål er god i skyting, men han blir reine sinka mot Else

sinke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘tapp, tind’

Tyding og bruk

kvar av fleire utskorne tappar på eit trestykke som ein fører inn i tilsvarande holrom i eit anna trestykke for å felle dei saman

sinken

adjektiv

Opphav

samanheng med sein

Tyding og bruk

tappe

tappa

verb

Opphav

norrønt tappa, tyding 1 frå lågtysk tappen; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. la væske eller gass renne, strøyme ut av tønne, fat, røyr eller liknande (ved å opne tapp (1), spuns, kran og liknande);
    Døme
    • tappe øl frå fatet;
    • tappe vatn i karet;
    • tappe ned innsjøen;
    • tappe for blod;
    • tappe batteriet for straum
    • òg i overført tyding:
      • bygda blir tappa for ungdom
  2. hemmeleg avlytte
    Døme
    • tappe telefonen
    • kople seg utan løyve inn på andre sine edb-anlegg for å utnytte data
      • tappe eit edb-anlegg
  3. Døme
    • tappe ei myr
  4. føye saman, feste til kvarandre to trestykke ved å skjere eller dreie til ein tapp (4) på det eine stykket som svarer til eit hol i det andre;

sinkle

sinkla

verb

Opphav

samanheng med sinke (4

Tyding og bruk

sinke

sinkenov

substantiv hokjønn

Opphav

av sinke (2

Tyding og bruk

nov på tømmerhus der stokkendane er tilhogne som kilar med breiaste enden ut