Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sedvane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðvani

Tyding og bruk

  1. etablert måte å gjere noko på;
    tradisjon, skikk og bruk
    Døme
    • gammal sedvane
  2. tilvand handlemåte eller framferd;
    vane
    Døme
    • etter sedvane;
    • mot sedvane kom ho ikkje
Artikkelside

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (3

Tyding og bruk

  1. framferd eller handlemåte som er gjenteken så mange gonger at han er vorten meir eller mindre automatisert og umedviten;
    jamfør uvane
    Døme
    • ein god vane;
    • han kjenner vanane til kollegaene;
    • ho låste døra av gammal vane;
    • dei har fått dyre vanar;
    • eg har ein del inngrodde vanar;
    • i ferien kom eg ut av vanen med å trene om morgonen

Faste uttrykk

  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • ha for vane
    pleie;
    bruke
    • tenåringen har for vane å sove lenge i helgene
  • sin vane tru
    i samsvar med det ein pleier å gjere
    • sin vane tru kom ho for seint til timen
Artikkelside

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå generasjon til generasjon, til dømes folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore (1)
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. overlevert kunnskap om eit fagområde;
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon

Faste uttrykk

  • tradisjonen tru
    i samsvar med tradisjonen
    • tradisjonen tru opna dei med ein song
Artikkelside

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Tyding og bruk

nedarva, etablert levemåte og samværsform i ei gruppe, eit samfunn eller liknande;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Døme
  • gamle seder og skikkar;
  • lære seg gode seder
Artikkelside

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘form, rett tilstand’; av skikke

Tyding og bruk

  1. rett skipnad;
    Døme
    • få skikk på noko
  2. Døme
    • ein gammal skikk

Faste uttrykk

  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta skikken der ein kjem
    tilpasse seg
Artikkelside

kutyme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk coutume

Tyding og bruk

skikk og bruk;
Døme
  • kongeleg kutyme
Artikkelside

etos

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ethos ‘sedvane’

Tyding og bruk

samling av moralske verdiar, haldningar, personlegdom og karakter som kjenneteiknar ein person og som er avgjerande for truverdet hans eller hennar;
moralsk syn eller haldning i eit samfunn, ein kultur, ei folkegruppe eller liknande
Døme
  • ein forfattar som spelar på etos;
  • den norske etosen
Artikkelside

handelslære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lære eller fag som femner om ulike område innan handelsverksemd, til dømes lover, reglar, sedvane og organisasjon;
Artikkelside

institusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instituere

Tyding og bruk

  1. tilhøve som er regulert av sedvane eller lov i eit samfunn;
    Døme
    • ekteskapet som institusjon
  2. organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet;
    Døme
    • offentlege institusjonar
  3. stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
    Døme
    • ein institusjon for alkoholskadde;
    • dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon
Artikkelside