Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

sedvane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðvani

Tyding og bruk

  1. etablert måte å gjere noko på;
    tradisjon, skikk og bruk
    Døme
    • gammal sedvane
  2. tilvand handlemåte eller framferd;
    vane
    Døme
    • etter sedvane;
    • mot sedvane kom ho ikkje

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Tyding og bruk

nedarva, etablert levemåte og samværsform i ei gruppe, eit samfunn eller liknande;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Døme
  • gamle seder og skikkar;
  • lære seg gode seder

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (3

Tyding og bruk

  1. tilvand framferd, handlemåte
    Døme
    • ein god vane;
    • ein inngrodd vane;
    • fine, dyre vanar;
    • av gammal vane;
    • ha for vane;
    • kome ut av vane;
    • kjenne vanane til folk

uskriven

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det er ein uskriven lov, regelfast skikk, regel, sedvane

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘form, rett tilstand’; av skikke

Tyding og bruk

  1. rett skipnad;
    Døme
    • få skikk på noko
  2. Døme
    • ein gammal skikk

Faste uttrykk

  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta skikken der ein kjem
    tilpasse seg

bruk 1

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå generasjon til generasjon, til dømes folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore (1)
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. overlevert kunnskap om eit fagområde;
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon

usus

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Tyding og bruk

sedvane, hevd, vanleg bruk

kutyme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk coutume

Tyding og bruk

skikk og bruk;
Døme
  • kongeleg kutyme

etos

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ethos ‘sedvane’

Tyding og bruk

samling av moralske verdiar, haldningar, personlegdom og karakter som kjenneteiknar ein person og som er avgjerande for truverdet hans eller hennar;
moralsk syn eller haldning i eit samfunn, ein kultur, ei folkegruppe eller liknande
Døme
  • ein forfattar som spelar på etos;
  • den norske etosen