Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sørover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. mot sør over eller gjennom
    Døme
    • vegen går sørover sletta
  2. som adverb: mot sør
    Døme
    • tenkje seg sørover til vinteren

ploge

ploga

verb

Tyding og bruk

  1. flyge, renne eller fare framover i plogform
    Døme
    • ein flokk grågjæser som ploga sørover
  2. renne med skiene i plogform;
    Døme
    • ploge seg ned dei brattaste bakkane

nedover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. langsetter, over og i retning ned;
    Døme
    • gå nedover gata
    • brukt som adverb:
      • flyet kom nedover igjen
  2. brukt som adverb: sørover
    Døme
    • reise nedover til Jæren
  3. i overført tyding: dårlegare (med helse, økonomi, popularitet eller liknande)
    Døme
    • det går nedover med dei

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Tyding og bruk

  1. frå høgare til lågare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett opp (1)
    Døme
    • kome ned frå fjellet;
    • huke seg ned;
    • hoppe ned i dumpa;
    • brette ned ei skjorteerm;
    • setje ned prisane;
    • ein feil som dreg ned;
    • dette har vart ned til vår tid;
    • lynet slår ned;
    • betale ned eit lån;
    • sige lenger ned
  2. ut til kysten;
    sørover
    Døme
    • fare ned til Frankrike
  3. brukt i uttrykk for at noko blir teke vare på eller liknande
    Døme
    • fryse ned matvarer;
    • låse ned verdipapir
  4. brukt i uttrykk for at noko blir dekt til
    Døme
    • støve ned;
    • grave noko ned;
    • bilen er snødd ned
  5. brukt i uttrykk for at noko eller nokon blir kua, øydelagt, gjort til inkjes eller liknande
    Døme
    • slå ned all motstand;
    • rive ned ein bygning;
    • slakte ned buskapen;
    • røyste ned eit framlegg;
    • huset brann ned;
    • bilen kjem til å ruste ned
  6. brukt i uttrykk for at ei handling er utført
    Døme
    • bustaden er vaska ned
  7. brukt som preposisjon: nedover (1)
    Døme
    • gå ned trappa;
    • køyre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

  • ned i
    om rørsle: i retning nedover
    • ho flytta ned i dalen
  • ned på
    om rørsle: i retning nedover
    • eg skal ned på skulen
  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårleg
    • døme nokon nord og ned;
    • det gjekk nord og ned med dei
  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen

grågåstrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flokk av grågjæser som trekkjer (sørover eller nordover) i ein viss formasjon

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste stråetsjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøketskaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8)
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleghar dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    stramme;
    endre seg (til det verre);
    òg: øse (nokon) opp
    • trekkje opp klokka;
    • det trekkjer opp til uvêr
  • trekkje saman
    samle
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    refl, ikkje vere med
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge
    • møtet, samværet trekte ut

søke 1, søkje 1

søka, søkja

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. prøve å få, finne;
    trå etter
    Døme
    • søke råd, trøyst hos nokon;
    • søke lykka;
    • søke Gud
    • leite etter
      • hjelpemannskap har søkt i heile natt
    • i presens partisipp:
      • ei søkjande sjel
  2. gå, gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • laksen søker opp i elvane for å gyte;
    • søke kyrkje;
    • søke livd;
    • båtane søkte hamn i uvêret;
    • fisken søker mot straumen
    • vende seg til
      • søke dokter
  3. skriftleg oppmode om å få
    Døme
    • søke (på) ei stilling;
    • søke (om) stipend;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att;
    • firmaet søker etter øvde fagarbeidararaverterer etter;
    • søke om løyve, om utsetjing

sørtil

preposisjon

Tyding og bruk

sørgåande

adjektiv

Opphav

av sør (1 og presens partisipp av (1

Tyding og bruk

som er på tur sørover
Døme
  • sørgåande buss

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Tyding og bruk

  1. står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle eller for det som noko blir skilt frå
    Døme
    • dette av hesten;
    • hogge greinene av treet;
    • ikkje kome av flekken;
    • gå ut av huset;
    • kome opp av vatnet;
    • kome ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • kome ut av kontroll
  2. står til nemning for opphav
    Døme
    • vere av same ætta;
    • abortlova av 1978;
    • ny av året;
    • lære av noko;
    • ha glede av noko;
    • få låne noko av nokon;
    • ein roman av ein debutant
  3. står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
    Døme
    • sjuk av sorg;
    • klok av skade;
    • skjemmast av noko;
    • gjere noko av fri vilje;
    • det lyser av dag;
    • melde avbod på grunn av sjukdom;
    • vere avhengig av nokon;
    • av samanhengen ser vi at …;
    • ha eit inntrykk av at …
  4. står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
    Døme
    • ein ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • vere av same meining;
    • i ein fart av 80 km i timen;
    • kan du ta eit bilete av meg?
  5. står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
    Døme
    • kvar og ein av oss;
    • for mykje av det gode;
    • pengar har eg nok av;
    • resten av dagen
  6. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
    Døme
    • eigaren av ein gard;
    • kven er du dotter av?
    • sitje ved enden av bordet;
    • summen av to tal;
    • føremonen av å ha gode evner
  8. står til det logiske subjektet i setninga
    Døme
    • boka er skriven av ein kjend forfattar;
    • han var likt av alle
  9. står til ein karakteristikk
    Døme
    • ein mann av få ord;
    • ein formidlar av rang
  10. brukt i visse uttrykk som omtolking av opphavleg norrønt at (eller dansk ad)
    Døme
    • le av noko;
    • gå inn av døra
  11. brukt i uttrykk for mengd
    Døme
    • 97 av 100 gonger;
    • vere full av lovord
  12. står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
    Døme
    • restaurering av kulturminne;
    • ho gjorde narr av han
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
    Døme
    • vere redd av seg;
    • han var uroleg og ute av seg
  14. står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
    Døme
    • ein thriller av ein fotballkamp;
    • ein brande av ein kar
  15. brukt som adverb: bort, i veg, til sides, unna;
    jamfør av stad
    Døme
    • smyge seg av;
    • vegen bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vere av etter ved og vatn;
    • vike av frå den rette linja;
    • skremme nokon av;
    • leggje av pengar;
    • kvar skal du av?
  16. brukt som adverb: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
    Døme
    • ta av loket;
    • gå av på neste stasjon;
    • ta av seg skoa;
    • slite av eit tau;
    • skilje seg av med noko;
    • venje ein av med noko;
    • setje av pengar til noko;
    • skrive av noko
  17. brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
    Døme
    • slå av varmen;
    • skru av lyset
  18. brukt som adverb: viser at noko minkar eller får eit resultat
    Døme
    • bløme av;
    • stilne av;
    • fyre av eit skot;
    • det blir det ikkje noko av

Faste uttrykk

  • av og til
    stundom, innimellom, no og då
  • av seg sjølv
    ved eiga kraft
    • dette vil gå av seg sjølv
  • frå ___ av
    i uttrykk for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
    • frå morgonen av;
    • frå no av