Avansert søk

143 treff

Nynorskordboka 143 oppslagsord

rund

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. med form som ein sirkel, ellipse eller liknande
    Døme
    • ei rund bordplate;
    • eit rundt hol;
    • barnet har store, runde auge
  2. med form som ei kule, ein sylinder eller liknande
    Døme
    • rund som eit egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokkar
  3. Døme
    • han har runde armar
  4. Døme
    • vere rund i ryggen
  5. om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat;
    ikkje sløgd
    Døme
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengeleg;
    Døme
    • ein rund type
  7. som ikkje støyter nokon;
    som unngår problem
    Døme
    • runde og ufarlege samtalar
  8. Døme
    • runde formuleringar;
    • runde talemåtar
  9. om tal eller sum: som kan delast med 10;
    avrunda
    Døme
    • sende ein rund sum;
    • feire runde år
  10. Døme
    • eit flygel med ein syngjande, rund klang
  11. om smak: fyldig (4)
    Døme
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • liggje rund
    liggje fullt påkledd
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • rund i kantane
    tolerant og medgjerleg;
    romsleg (2)
  • rundt rekna
    om lag

runde 2

runda

verb

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. gjere rund eller avrunda
    Døme
    • runde kantane
  2. gå i boge rundt noko
    Døme
    • runde eit gatehjørne;
    • båten runda odden;
    • runde ein motspelar
  3. passere eit høgt, rundt tal
    Døme
    • runde 50 år;
    • dyrehagen runda 600 000 gjester

Faste uttrykk

  • runde av
    • gjere rund
      • rekkverket vart runda av i enden
    • rekne om til nærmaste runde tal
      • runde av til 100 kr
    • avslutte ein aktivitet eller periode
      • sjå fram til å runde av ein travel sesong
  • runde ned
    redusere ein talverdi til nærmaste runde tal
  • runde opp
    auke ein talverdi til nærmaste runde tal

rynje 2

rynja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrynja

Tyding og bruk

  1. drysje, ramle ned
    Døme
    • huset runde i røys
    • strøyme (fram)
      • folket ryn or kyrkja
  2. Døme
    • det ryn i fjella

tue, tuve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúfa

Tyding og bruk

  1. rund topp på marka;
    liten kuve
    Døme
    • hoppe frå tue til tue i myra;
    • setje seg på ei tue
  2. oppbygd haug
    Døme
    • samle høyet i tuer

Faste uttrykk

  • lita tue kan velte stort lass
    sjølv ei lita sak kan ha ein stor innverknad
  • sitje på kvar si tue
    berre bry eller konsentrere seg om seg sjølv og sine eigne saker
    • aktørane sit på kvar si tue og snakkar ikkje saman
  • sitje trygt på tua si
    ikkje risikere noko;
    ha sitt på det tørre

sølvlauk, sylvlauk, sølvløk, sylvløk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten, rund kepalauk som ofte blir sylta

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, frittståande stolpe (1, 1), oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • eit gresk tempel med doriske søyler
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • røyken stod som ei søyle;
    • lage eit diagram med søyler
  3. i overført tyding: viktig del av noko;
    berande kraft, sentral skikkelse
    Døme
    • han er ei søyle i det lokale kulturlivet

skiveforma

adjektiv

Tyding og bruk

som har flat, oftast rund, form;

skive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skífa

Tyding og bruk

  1. tynt, flatt stykke skore eller sagd av noko, ofte brukt om mat
    Døme
    • han skar skiver av osten;
    • skjær paprikaen i skiver
  2. Døme
    • han åt to skiver med brunost;
    • ho har alltid tre skiver i matpakka
  3. flat, oftast rund, gjenstand
    Døme
    • bordet var laga av ei enorm skive av granitt;
    • ei solcelle er ei tynn skive av silisium
  4. Døme
    • har du høyrt den nye skiva hans?

Faste uttrykk

  • kaste skive
    kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata;
    skivje (1)

stafettpinne, stafettpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pinne eller rund stav som ein deltakar i ein stafett (2) gjev til neste løpar
    Døme
    • miste stafettpinnen
  2. i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som ein leverer vidare til nokon;
    jamfør stafett (3)
    Døme
    • det er på tide å gje stafettpinnen vidare til neste generasjon

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, av mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stor, rund behaldar med bogne vegger
  2. om eldre forhold: mål for mengd som går i ei tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Døme
    • ei tønne poteter
  3. om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta