Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst, skrike, kalle;
varsle med visse ord
Døme
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på nokon;
  • rope opp (namn, nummer på ei liste);
  • rope noko ut;
  • som ein roper i skogen, får ein svarsjå skog (1)

skog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skógr; samanheng med skage (2

Tyding og bruk

  1. område der det veks tre (meir eller mindre tett eller ujamt spreitt)
    Døme
    • barskog;
    • krattskog;
    • lauvskog;
    • vere ute i skog og mark;
    • arbeide i skogen;
    • dra, gå til skogs;
    • ein ser ofte ikkje skogen for berre treein ser ofte ikkje det som er like framfor nasen;
    • som ein roper i skogen, får ein svarein blir så mykje påakta som ein fortener
  2. stad der ein driv hausting eller liknande
    Døme
    • bærskog;
    • gjetsleskog;
    • vedskog
  3. samling av noko som liknar tre (1, 1)
    Døme
    • ein skog av master, av fjernsynsantenner

sisten

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av I sist

Tyding og bruk

  1. den som blir sist i leik
    Døme
    • bli sisten
  2. i uttrykk
    Døme
    • gje nokon sisten

Faste uttrykk

  • leike sisten
    barneleik (der det gjeld å nå att ein deltakar og gje han/henne eit slag i det ein roper «sisten»)

ropar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som roper
Døme
  • utropar

ekko

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. lyd som blir kasta tilbake frå ein fjellvegg eller liknande;
    Døme
    • berget gav ekko;
    • høyre ekkoet når ein roper
  2. noko som blir repetert eller vender tilbake
    Døme
    • eit ekko frå fortida;
    • dei er ekko av internasjonale trendar;
    • orda dukkar opp att som eit ekko i siste strofe