Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
rivne
2
II
rivna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rifna
;
av
rive
(
3
III)
Tyding og bruk
få rift, sprekke, breste, gå sund
Døme
rivne i saumane
;
fjellet rivna
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
rive
4
IV
riva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
norrønt
rífr
‘ettertrakta, gild’
Faste uttrykk
rive i
spandere på, kjøpe (til ein annan)
rive i øl på heile gjengen
Artikkelside
rivne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rivne
(
2
II)
Tyding og bruk
rivna, avlang opning
;
rift, flengje
Døme
ei rivne i skjorta
smal sprekk i overflate
;
sprunge, klov
Døme
ei rivne i fjellet
Artikkelside
brett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brette
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er bøygd oppover eller bretta saman
;
kant som er laga med å brette noko
Døme
duken låg i tre brettar
;
bretten på buksa
;
arket rivna i bretten
Faste uttrykk
leggje brett på
leggje vekt på
Artikkelside
sund
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sund
(
3
III)
Tyding og bruk
som har gått i bitar
;
brosten, rivna
;
jamfør
sund
(
3
III)
Døme
eit sundt glas
;
sunde klede
brukt som
adverb
(med eller utan -t):
slå sund/sundt noko
;
apparatet gjekk sund/sundt
Artikkelside
flengje
1
I
,
flenge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
flengje
(
2
II)
Tyding og bruk
rivna, lang opning
;
stor rift
;
flerre
(
1
I
, 1)
,
skurd
(
2
II
, 2)
Døme
få ei flengje i buksa
avflengd flak
;
flerre
(
1
I
, 2)
flate eller stykke (av jord)
Artikkelside
kloven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klofinn
, av
kljúfa
‘kløyve’
Tyding og bruk
rivna eller sprokken langsetter
Døme
stokken var kloven på midten
Artikkelside