Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 125 oppslagsord

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller søle;
    reinvaska
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • rein, frisk luft;
    • reint vatn;
    • rein forfri for;
    • gjere reint (i eit rom, eit hus)feie, vaske osv.;
    • gjere reint bordsjå bord (2, 1)
    • fri for hindringar og liknande
      • reint farvatn
  2. Døme
    • ha reint samvit
  3. ublanda, utan tilsetningar, skir
    Døme
    • reint gull;
    • reine fargar;
    • snakke, syngje reint
    • klar (1, markert, tydeleg
      • reine linjer;
      • det var reine ord for pengane;
      • rein idealisme;
      • kva i reine verdakva i all verda
  4. Døme
    • det var reine elendet
    • berre (4
      • han er reine barnet
    • som adverb: heilt
      • det gjekk reint ille

Faste uttrykk

  • få på det reine
    få klarlagt (noko)
  • på det reine med
    klar over

renovere

renovera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘fornye’

Tyding og bruk

  1. setje i stand;
    fornye, betre
  2. reinske opp, gjere reint

retteleg

adjektiv

Opphav

norrønt réttligr, réttiliga

Tyding og bruk

  1. som nokon eller noko skal vere;
    verkeleg, ordentleg, skikkeleg
    Døme
    • eit retteleg slag
  2. brukt som adverb: heilt (ut), reint, til gagns;
    svært
    Døme
    • det var retteleg ein kraftkar;
    • ein retteleg fin dag
  3. brukt som adverb: med rette
    Døme
    • få det som ein retteleg har krav på

oppifrå

adjektiv

Tyding og bruk

svært glad;
Døme
  • bli reint oppifrå

proforma

adjektiv

Opphav

av latin pro forma ‘av omsyn til forma’

Tyding og bruk

reint formelt;
utan reelt innhald;
Døme
  • proforma ekteskap;
  • ei proforma stillingslysing
  • brukt som adverb:
    • gifte seg proforma

privilegium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av privus ‘einskild’ og lex ‘lov’

Tyding og bruk

  1. gunstige livsvilkår som ikkje alle opplever;
    særskilt gode (3
    Døme
    • frisk luft og reint vatn er eit privilegium

proformasak

substantiv hokjønn

Opphav

av proforma

Tyding og bruk

reint formell sak

oversleg

adjektiv

Opphav

samanheng med over

Tyding og bruk

  1. brukt som adverb: særs godt;
    Døme
    • det gjekk reint oversleg
  2. brukt som forsterkande adverb: ovande
    Døme
    • oksen var oversleg stor

lotteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk lotteria av lotto ‘del’, opphavleg frå germansk; same opphav som lott

Tyding og bruk

  1. lykkespel der deltakarane er med i ei loddtrekking
    Døme
    • vinne i lotteriet;
    • ta lodd i lotteriet
  2. Døme
    • det er eit reint lotteri å opne ny butikk

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det