Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn (1)
    Døme
    • det regna og bles;
    • dessverre regna ferien bort i år
  2. i overført tyding: kome i store mengder
    Døme
    • det regna med lovord;
    • det regna bomber over byen

Faste uttrykk

  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode

visst 1

adverb

Opphav

nøytrum av viss (1

Tyding og bruk

  1. brukt trykktungt: heilt sikkert;
    tvillaust
    Døme
    • visst er det sant;
    • visst har vi hatt mykje å gjere;
    • ja visst!
    • jau visst!
    • nei visst!
  2. brukt trykklett: sannsynlegvis, truleg, visstnok
    Døme
    • det er visst sant;
    • det var visst i fjor
  3. brukt trykklett i ironiske utsegn
    Døme
    • dei meinte visst at dei snakka norsk
  4. brukt trykklett om noko ein nett er vorten merksam på
    Døme
    • det har visst begynt å regne;
    • dagsformen er visst ikkje på topp

Faste uttrykk

  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne

begynne

begynna

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lågtysk beginnen

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • begynne arbeidet;
    • begynne å gå;
    • begynne på nytt;
    • begynne på skulen
  2. gå først i gang;
    Døme
    • kven skal begynne?
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • møtet begynner kl. 13;
    • skuleåret begynner i august
    • brukt med upersonleg subjekt
      • det begynte å regne
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med
    Døme
    • ho begynner å bli gammal
  5. ha sitt startpunkt
    Døme
    • stien begynner ved parkeringsplassen

Faste uttrykk

  • begynne for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • seie opp jobben og begynne for seg sjølv
  • til å begynne med
    i byrjinga;
    førebels
    • til å begynne med var skulpturen omstridd

urettferdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med rimeleg dom, fordeling eller liknande;
    ikkje rett og rimeleg;
    Døme
    • læraren var urettferdig;
    • urettferdige avgjerder;
    • urettferdig fordeling
  2. Døme
    • ei urettferdig skulding
  3. i religiøst mål: syndig, syndefull
    • brukt som substantiv:
      • Gud lèt det regne over rettferdige og urettferdige

striregne, stridregne

striregna, stridregna

verb

Tyding og bruk

regne kraftig;

sprute

spruta

verb

Opphav

samanheng med norrønt sproti ‘ungt skot på tre’; opphavleg ‘skyte fram, spire’

Tyding og bruk

  1. sende eller sleppe ut (væske)
    Døme
    • det spruta vatn ut av slangen
  2. Døme
    • dra til nokon så blodet sprutar;
    • regne så det sprutar;
    • søla spruta kring føtene
  3. Døme
    • køyre så grusen sprutar;
    • snøen spruta unna skiene
  4. Døme
    • sprute vatn på nokon
  5. sende ut
    Døme
    • sprute gneistar
  6. Døme
    • sprute ut i lått

sludd

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med lågtysk sludderen ‘regne eller snø’

Tyding og bruk

nedbør av våt snø som nærmar seg regn
Døme
  • det var sludd i lufta og slaps i gatene

når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren

Tyding og bruk

når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode;

svovel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med latin sulfur; sjå sulf-

Tyding og bruk

  1. luktfritt, gult, brenneleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 16;
    kjemisk symbol S; jamfør S (2
    Døme
    • svovel finst fritt i naturen nær vulkanar;
    • da lét Herren det regne svovel og eld ...1. Mos 19,24
  2. Døme
    • svovelet på ei fyrstikke