Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

regle 2

regla

verb

Tyding og bruk

fortelje regler;

regle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt regla; av latin regula, same opphav som regel

Tyding og bruk

  1. (humoristisk eller absurd) remse av ord med fast rytme og ofte med rim;
  2. (eventyr)forteljing med faste setningar som blir tekne opp att fleire gonger;
    Døme
    • alle slag eventyr, regler og risper
  3. i overført tyding: noko som stadig blir teke opp att
    Døme
    • ho kom med den same gamle regla;
    • vi har høyrt heile regla mange gonger

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle (1

Tyding og bruk

  1. norm (1) som ein rettar seg etter;
    Døme
    • klassa har reglar for god åtferd;
    • ho følgjer alltid reglane;
    • det er ein uskriven regel at bursdagsbarnet har med kake på jobben
  2. tilhøve som stadig tek seg opp att
    Døme
    • han har gjort det til ein fast regel å ta trappa i staden for heisen

Faste uttrykk

  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
  • gyllen regel
    klok og god regel
    • det er ein gyllen regel aldri å gå frå eit brennande lys
  • i regelen
    som oftast;
    vanlegvis
  • ingen regel utan unntak
    det finst alltid enkelte tilfelle der regelen ikkje gjeld
  • som regel
    som oftast;
    til vanleg

remse 2

substantiv hokjønn

Opphav

truleg same opphav som remse (1

Tyding og bruk

Døme
  • kunne heile remsa utanåt

hugseregel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

regel, regle, samanlikning eller liknande som ein bruker for å hugse noko, særleg kunnskapsstoff
Døme
  • lage ein hugseregel for passordet

barneregle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

regle (1, 2) for barn

ramse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ramse (2

Tyding og bruk

rekkje av ord (som blir sagde fram);
Døme
  • kunne lange ramser utanåt

rynje 1

substantiv hokjønn

Opphav

av rynje (2

Tyding og bruk

mengd, masse som ryn;
ordstraum, regle, lite sætande soge

elling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å elle
    Døme
    • bruke elling til å peike ut den som skal stå i gøymsel
  2. regle som blir brukt når ein ellar

reglesmed

substantiv hankjønn

Opphav

av regle (1

Tyding og bruk

person som lagar eller fortel regler (1;