Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

refusere

refusera

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Tyding og bruk

ikkje godta;

seie nei til;

vrake (1), avvise (2), avslå

Døme

avisa refuserte innlegget;
forfattaren vart refusert av fleire forlag

refusjon 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å refusere eller bli refusert;

Døme

forfattaren fekk enda ein refusjon frå forlaget