Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

ransake

ransaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Tyding og bruk

  1. leite gjennom og undersøkje (stad eller person) for å finne noko som er stole, forbode eller liknande;
    Døme
    • ransake eit hus;
    • politiet ransaka ungdomane
  2. i overført tyding: granske nøye
    Døme
    • ransake samvitet sitt

prøve 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt próf

Tyding og bruk

  1. test av eigenskapar, dugleik eller liknande
    Døme
    • klassa skal ha prøve i engelsk
  2. innøving eller forsøksvis framføring av eit teaterstykke, ein konsert eller liknande
    Døme
    • halde prøver på eit Ibsen-stykke
  3. noko som er teke ut av ei større mengd, og som skal granskast eller nyttast som døme
    Døme
    • ta prøver av drikkevatnet;
    • gje ei prøve på styrken sin

Faste uttrykk

  • det får stå si prøve
    det får gå som det vil;
    det får våge seg
    • løna er lågare i den nye jobben, men det får stå si prøve
  • på prøve
    mellombels for å finne ut om nokon oppfyller krava
    • han er tilsett i butikken på prøve;
    • ho er sett fri på prøve
  • setje prøve på svaret
    kontrollere om eit reknestykke er rett
  • setje på prøve
    utsetje for (stor) påkjenning
  • stå si prøve
    greie påkjenningane
    • ein soldat må kunne stå si prøve og gjere det han vert pålagd

ransaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ransake noko eller nokon
Døme
  • politiet fekk løyve til ransaking av huset

visitere

visitera

verb

Opphav

latin visitare ‘vitje’, opphavleg av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. undersøkje, sjå etter
    Døme
    • kroppsvisitere;
    • tollarane visiterte bagasjen;
    • oppsynsfartøyet borda og visiterte trålaren for å kontrollere fangstmengda og maskevidda på trålen
  2. vere på visitas

uransakeleg

adjektiv

Opphav

av ransake

Tyding og bruk

Døme
  • Guds vegar er uransakelege;
  • ein uransakeleg person, smil

undersøke, undersøkje

undersøka, undersøkja

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

finne ut (om, av)
Døme
  • undersøke pasienten, huset, forholda, saka;
  • undersøke om det går an

saumfare

saumfara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av saum (1 og fare (2; eigenleg ‘sjå etter i saumane’

Tyding og bruk

granske nøye, ransake vel
Døme
  • saumfare lommene etter pengar

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

  1. stelle med, ha omsut for, røkte;
    særleg refleksivt:
    Døme
    • kyrne røkte seg sjølvgreidde seg sjølv, var om seg etter føde

Faste uttrykk

  • røkje etter
    granske (etter), undersøkje, prøve å få greie på