Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

røyne 2

røyna

verb

Opphav

norrønt reyna

Tyding og bruk

  1. måtte tole eller gjennomgå, oppleve, bli utsett for;
    få vite gjennom eiga oppleving, merke
    Døme
    • røyne mykje motgang;
    • ho fekk røyne mykje;
    • eg har røynt det sjølv
    • refleksivt, i ordtak:
      • det er mangt som synest og ikkje røynest;
      • det kan så røynastdet er nok altfor sant
  2. ta eller leite (på)
    Døme
    • det røynde vitet hans;
    • arbeidet røyner på
  3. prøve, granske, undersøkje, sjå nærmare på
    Døme
    • røyne isen
    • refleksivt:

Faste uttrykk

  • når det røyner på
    når det gjeld, er alvor
  • røyne seg
    prøve kreftene sine, ta seg på tak, trøyte seg, røynast

røynd 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av røyne (2

Tyding og bruk

som har røynsle;
erfaren, driven, øvd, rutinert
Døme
  • ein røynd fiskar

nestor

substantiv hankjønn

Opphav

etter gresk Nestor, ein vis, gammal konge i Iliaden av Homer

Tyding og bruk

den eldste og mest røynde i ei gruppe;
Døme
  • ho er nestor i laget

hoggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som høgg, til dømes tømmer
    Døme
    • det har vore vanskeleg å skaffe røynde hoggarar til tømmerdrifta i vinter
  2. dugande kar;

fadderbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. person som ein er fadder (1) for;
    Døme
    • sende ei helsing til fadderbarnet på dåpsdagen
  2. barn som ein støttar økonomisk, ofte gjennom å gje ein fast sum til ein humanitær organisasjon
    Døme
    • kvar månad sender vi pengar til to fadderbarn
  3. yngre eller meir urøynd person som ein fadder (2) har eit særleg ansvar for i ein oppstartsperiode
    Døme
    • den røynde studenten har ansvar for ei gruppe med tjue fadderbarn

høne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǿna

Tyding og bruk

  1. hoe av arten tamhøns eller ulike andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • ha høner;
    • kaklande høner;
    • hanen spankulerer midt i flokken av høner
  2. hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
  3. i namn på insekt

Faste uttrykk

  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • kva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
    • det blir som spørsmålet om høna og egget

egget vil lære høna å verpe

Tyding og bruk

den urøynde vil ta den røynde i skule;
Sjå: egg, høne

egg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt egg

Tyding og bruk

  1. rundvoren ting med hardt skal eller mjuk hinne omkring ei eggcelle og næringsemne i halvt flytande form
    Døme
    • både fuglar og insekt legg egg;
    • hønene verp egg;
    • linerla ligg på egga;
    • egga blir klekte om våren
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Døme
    • steikt egg og bacon;
    • vil du ha blautkokt eller hardkokt egg?
    • ei kake med mykje egg
  3. noko som er forma som eit egg (2, 1)
    Døme
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hodyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter namnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått eit egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løysing
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • leggje alle egga i éi korg
    satse alt på éi moglegheit
    • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget

verpe 2

verpa

verb

Opphav

norrønt verpa, eigenleg ‘kaste’

Tyding og bruk

  1. om fugl: leggje egg
    • høna verp sjeldan meir enn eitt egg om gongen
  2. ordtøke:
    • egget vil lære høna å verpeden urøynde gjev råd til den røynde

skipsråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

råd (3, 3) av dei kunnigaste og mest røynde av mannskapet som skipsføraren kan rådføre seg med i vanskelege høve