Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

røve

røva

verb

Opphav

frå dansk samanheng med rov og, norrønt reyfa; tyding frå lågtysk

Tyding og bruk

ta eller føre bort med makt
Døme
  • han røva kyrkjesølvet;
  • røve fuglereir;
  • dei røva kvinner og barn

rane 2

rana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ran

Tyding og bruk

gjere eit ran;
røve, plyndre, stele
Døme
  • rane ein bank;
  • dei rante til seg pengar;
  • dei styrta regjeringa og rante til seg makta

plyndre

plyndra

verb

Opphav

frå lågtysk; av plunder

Tyding og bruk

ta noko med makt;
Døme
  • fienden herja og plyndra;
  • dyr som plyndrar reir

harpy

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk harpyiai ‘den som røvar bort’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fabeldyr som var halvt kvinne og halvt fugl, og som kunne røve bort menneske
  2. stor rovfugl i Mellom- og Sør-Amerika;
    Harpia harpyja

røving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å røve

rute 6

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’, òg samanheng med; norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk

rovmord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mord som er gjort for å røve, plyndre offeret

rov

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk rof

Tyding og bruk

  1. det å røve;
    Døme
    • barnerov;
    • leve av rov og plyndring
    • om dyr: det å drepe andre dyr for føda si skuld
      • gå på rov
  2. Døme
    • hauken speidar etter rov;
    • bli eit rov for noko(n)

robbe

robba

verb

Opphav

engelsk rob, samanheng med rov og røve

Tyding og bruk

Døme
  • bli robba for 8000 kr

ribbe 2

ribba

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. plukke, nappe fjøra av
    Døme
    • ribbe ei høne
  2. røve frå, plyndre
    Døme
    • ribbe eit hus;
    • vere ribba for ære og vørdnad