Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

  1. stelle med, ha omsut for, røkte;
    særleg refleksivt:
    Døme
    • kyrne røkte seg sjølvgreidde seg sjølv, var om seg etter føde

Faste uttrykk

  • røkje etter
    granske (etter), undersøkje, prøve å få greie på

etterrøknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje i gang ein etterrøknad i saka
  2. utgreiing basert på etterrøknad (1)

etterrøking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • politiet driv etterrøking i saka
  2. utgreiing basert på etterrøking (1)

inkvisisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inquirere ‘røkje etter’

Tyding og bruk

  1. etterrøking, strengt forhør
  2. i bunden form eintal, om eldre katolske forhold: kyrkjeleg rettsinstitusjon som spora opp og dømde kjettarar

røkje etter

Tyding og bruk

granske (etter), undersøkje, prøve å få greie på;
Sjå: røkje

furde etter

Tyding og bruk

røkje etter;
Sjå: furde

sjekke

sjekka

verb

Opphav

engelsk check

Tyding og bruk

  1. kontrollere, røkje, sjå etter
    Døme
    • sjekke utstyret;
    • sjekke postane i ein rekneskap;
    • sjekke inn på ein flyterminalsyne billetten og levere inn bagasjen
  2. få tak i, kapre
    Døme
    • sjekke eit kvinnfolk på ein restaurant

Faste uttrykk

  • sjekke opp
    kontrollere
  • sjekke ut
    få kontrollert papira og utlevert bagasjen etter ei reise

røkt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǿkt; av røkje

Tyding og bruk

Døme
  • birøkt;
  • helserøkt;
  • skogrøkt;
  • språkrøkt;
  • tannrøkt

furde 2

furda

verb

Opphav

norrønt furða

Tyding og bruk

undre (seg), furdast
Døme
  • dåfurde;
  • furde (seg) på noko

Faste uttrykk

  • furde etter
    røkje etter

forske

forska

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

drive forsking;
undersøkje vitskapleg;
røkje (2), granske
Døme
  • forske på stadnamn;
  • forske på årsaker til helseplager;
  • forske i eldre kulturar