Nynorskordboka
furde 2
furda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å furdaå furde | furdar | furda | har furda | furd!furda!furde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| furda + substantiv | furda + substantiv | den/det furda + substantiv | furda + substantiv | furdande |
Opphav
norrønt furðaTyding og bruk
undre (seg), furdast
Døme
- dåfurde;
- furde (seg) på noko
Faste uttrykk
- furde etterrøkje etter