Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

personale

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin adjektiv personalis, av persona

Tyding og bruk

samnemning på alle som er tilsette på same arbeidsstaden, i eit firma, i ein institusjon eller;
jamfør personell
Døme
  • sjukehuspersonale;
  • kontorpersonale
Artikkelside

kjøken, kjøkken

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; av latin coquere ‘koke’

Tyding og bruk

  1. rom til matlaging i bustad, restaurant, institusjon eller liknande
    Døme
    • eit kjøken med komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin;
    • ete på kjøkenet;
    • sjukeheimen har eige kjøken
  2. personale på eit kjøken (1)
    Døme
    • du må helse kjøkenet og takke for maten
  3. Døme
    • vi har kasta ut det gamle kjøkenet
  4. brukt som etterledd i samansetningar: utstyr som trengst til koking og matlaging
  5. brukt som etterledd i samansetningar: liten serveringsstad
  6. Døme
    • eg liker best det italienske kjøkenet
Artikkelside

kontorpersonale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

personale ved eit kontor
Artikkelside

fakultet

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin facultas ‘evne, vilje’

Tyding og bruk

  1. (personale og studentar ved) kvar av fleire hovudavdelingar av eit universitet
    Døme
    • det juridiske fakultetet;
    • det medisinske fakultet
  2. i matematikk: produkt (5) av heile tal frå 1 og oppover i rekkjefølgje
Artikkelside

kassabetening, kassebetening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

personale som jobbar i kasse (4) i butikk, på bensinstasjon eller liknande
Artikkelside

kabinpersonale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

personale som har ansvar for service og tryggleik om bord i fly;
Artikkelside

personalia

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå personale; opphavleg n fleirtal av latin personalis

Tyding og bruk

biografiske opplysningar om ein person;
opplysningar om utdanning og tidlegare arbeid;
personalopplysningar, vita
Artikkelside

vaktpersonale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

personale som syter for vakthald
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. (det å stille seg til) rådvelde;
    (einskild) handling som er til hjelp;
    Døme
    • stå til tenest;
    • gjere nokon ei tenest;
    • be ein om ei tenest
  2. virke, funksjon;
    Døme
    • møte til tenest;
    • melde seg til tenest;
    • slutte i aktiv tenest;
    • lang og trufast tenest;
    • i kongens teneste;
    • ta, søkje tenest;
    • vere gammal, ivrig, ny i tenesta
    • grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling og liknande
      • løynd, hemmeleg tenest
  3. oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak eller som forkynnar av evangeliet
    Døme
    • mi heilage tenest er å forkynne evangeliet (jf Rom 15,16)
    • utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid og liknande
  4. i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
    Døme
    • utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
  5. tenesteytande næring, vare, produkt

Faste uttrykk

  • gjere teneste
    fungere (som), gjere nytte (som)
    • ein krakk måtte gjere tenest som talarstol;
    • bussen var gammal og hadde gjort tenest lenge nok
  • stå i tenest hos
    ha plass, tilsetjing hos (nokon)
Artikkelside

stab

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stav som var eit merke på militær makt

Tyding og bruk

  1. personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ eller planleggjande militær avdeling
    Døme
    • generalstab;
    • gjere teneste ved staben
  2. personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid, til skilnad frå linje (9)
  3. Døme
    • firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar
Artikkelside
Side 1 av 2