Avansert søk

143 treff

Nynorskordboka 143 oppslagsord

par 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lågtysk; frå latin par ‘make, like’

Tyding og bruk

  1. to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
    Døme
    • eit par sko;
    • ti par sokkar
  2. gjenstand med to like delar
    Døme
    • eit par briller;
    • eit par bukser
  3. to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
    Døme
    • paret har vore gift i 56 år;
    • eit nyforelska par;
    • er dei eit par?
  4. eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk eller liknande
    Døme
    • para svingar seg på dansegolvet;
    • paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
  5. nokre få
    Døme
    • om eit par dagar;
    • eit par tusen kroner;
    • eit par og tjue;
    • dei siste par åra;
    • vi får svar i løpet av dei neste par vekene

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar

par 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå engelsk; same opphav som par (1

Tyding og bruk

i golf: det normale talet på slag som er sett som standard på eit visst hol eller på heile banen
Døme
  • klare holet på eitt slag under par;
  • heile bana har par på 72

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer

stive opp

Tyding og bruk

Sjå: stive
  1. stø opp
  2. stramme opp
    Døme
    • læraren stiva opp eleven for seint frammøte
  3. kvikke opp
    Døme
    • eg måtte stive meg opp med eit par drammar

stive 2

stiva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stiv (1)
    Døme
    • stive ein krage
  2. Døme
    • stive av ein stolpe

Faste uttrykk

  • stive opp
    • stø opp
    • stramme opp
      • læraren stiva opp eleven for seint frammøte
    • kvikke opp
      • eg måtte stive meg opp med eit par drammar

hjonsleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt hjónaligr ‘ekteskapleg’

Tyding og bruk

om folk, til dømes par: som høver saman;

turdans

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tur (1, 4)

Tyding og bruk

dans (for par eller grupper) som er oppbygd av ulike turar (1

todekkar

substantiv hankjønn

Opphav

av dekk

Tyding og bruk

fly med to par venger;

tosemd

substantiv hokjønn

Opphav

frå dansk; bokmål tosomhet etter einsemd

Tyding og bruk

det at eit par lever saman på godt og vondt og i ein viss grad er avgrensa frå kontakt med andre menneske
Døme
  • han såg fram til lykka i tosemda;
  • ho forbanna tosemda