Avansert søk

105 treff

Nynorskordboka 105 oppslagsord

påverknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å påverke;
Døme
  • ha stor påverknad på noko;
  • han er under påverknad av alkohol;
  • språket vårt er under sterk påverknad frå engelsk

beitetrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (4 og trykk (3

Tyding og bruk

samla omfang av påverknad på marka frå beiting
Døme
  • høgt beitetrykk;
  • lågt beitetrykk;
  • beitetrykket har gått ned på Vestlandet

stimulus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytre påverknad (som løyser ut ein reaksjon)
Døme
  • stimulus og respons;
  • han var avhengig av kunstige stimuli

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

tolegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kva ein person kan eller vil godta
    Døme
    • menneska har ulik tolegrense
  2. grense for avvik eller variasjon frå eit fastsatt mål;
    margin, slingringsmon
    Døme
    • tolegrense for produksjon
  3. grense for kva nokon eller noko toler av ytre, skadeleg påverknad;
    Døme
    • talet på gjester er bra, men vi er på ei tolegrense

toleevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å tole eller halde ut påverknad
Døme
  • toleevna til jorda;
  • kroppens toleevne

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stikke (2, med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

  1. rask, skarp og kortvarig påverknad av noko spisst;
    Døme
    • hogg og stikk;
    • kjenne eit stikk i hjartet
  2. merke eller sår etter noko spist
    Døme
    • ha fullt av stikk i panna
  3. Døme
    • eit gammalt stikk
  4. knute som er knytt slik at han er lett å løyse
  5. vondsinna kommentar
    Døme
    • han kom med eit stikk til kritikarane
  6. i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
    Døme
    • ta alle stikka

Faste uttrykk

  • halde stikk
    vise seg å vere rett;
    slå til (6)
    • rykta held stikk
  • ta siste stikket
    gå av med sigeren

språkreinsar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ynskjer å halde språket fritt for påverknad utanfrå, og som til dømes arbeider for å erstatte lånord med heimlege ord;

sprengstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kjemisk stoff som ein ved ytre påverknad kan få til å eksplodere
    Døme
    • høgeksplosivt sprengstoff
  2. i overført tyding: ømtolig emne;
    oppsiktsvekkjande stoff (3)
    Døme
    • det var ein god del politisk sprengstoff i dette framlegget

oskorei

substantiv hokjønn

Opphav

av ukjent opphav; mogleg påverknad frå norrønt öskurlegr ‘frykteleg’ og oske ‘torevêr’, jamfør svensk åska, og Åsgard heimen til gudane i norrøn mytologi og rei (1

Tyding og bruk

i folketru: følgje av vonde vette som rid gjennom lufta, særleg ved juletider;
jamfør julerei