Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
orsaking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å orsake (seg)
fritaking for klander
;
tilgjeving
;
unnskyldning
Døme
be om orsaking
;
finne på noko til orsaking
Artikkelside
orsakingsgrunn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grunn som kan tene til orsaking
;
omstende som reduserer skyld
Artikkelside
som
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
seint
norrønt
som
og
sum
Tyding og bruk
brukt ved samanlikning
;
som liknar, på same måten som
;
liksom
(
1
I)
Døme
arbeide søndag som måndag
;
svart som ein feiar
;
det var som fanden
;
vere blid som alltid
;
ingenting var som før
;
vere som ein far for ein
;
sitje som på nåler
;
han pusta som ein blåsebelg
;
rekne nokon som sin eigen
;
som det står skrive
brukt om eigenskap, rolle eller kategori
Døme
her leikte eg som barn
;
som forfattar har ho gjort det godt
;
han jobbar som sjukepleiar
;
du er minst like smart som eg er
;
metall som gull, sølv og kopar
brukt om føremål eller oppgåve
Døme
bruke noko som mønster
;
bruke ein stokk som våpen
;
få noko som gåve
;
tene som ei orsaking
innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
Døme
du skulle skamme deg, som du syter
;
som stoda er no, held vi oss heime
;
kom som du er
;
trøytt som han var, gjekk han rett i seng
innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid
;
etter kvart som, medan
Døme
som dagane gjekk, vart det lysare
;
som vi sat der og prata, gjekk det i døra
innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla
relativsetning
som seier noko om eit anna ledd i same frase
Døme
den kona som du ser der borte, er naboen min
;
bladet, som var dyrt, hadde fine bilete
;
den garden som han var oppvaksen på
;
hit som vi no er komne
;
det er eg som har gjort det
;
det gjekk gale, noko som var venta
brukt saman med adverb i
superlativ
for å forsterke
Døme
medan dei slost som verst
;
som oftast er vi på hytta i helgene
;
han var innom som snarast
brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
Døme
som du tullar
;
å, som det lyser
;
som eg har sakna deg!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt til å skildre storleik
treet var vel så høgt som så
Artikkelside
førebering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
orsaking
,
påskot
Artikkelside
beklage
beklaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Uttale
beklaˊge
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
seie seg lei for
;
be om orsaking for
Døme
ho beklaga at planane stranda
Faste uttrykk
beklage seg over
gje uttrykk for misnøye med
beklage seg over situasjonen
beklage seg
klage si naud
ikkje beklag deg!
Artikkelside
årsak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
órsǫk
,
frå
lågtysk
orsake
‘grunn, påskot’
;
eigenleg
‘opphavleg sak’
Tyding og bruk
noko som er ein føresetnad
eller
eit vilkår for noko anna
;
grunn
(
1
I
, 7)
,
opphav
;
motiv
årsak og verknad
;
for stor fart er årsak til mange ulykker
;
finne årsaka til feilen
;
dette hende av naturlege årsaker
;
bli, vere årsak til noko
;
han sa opp stillinga av årsaker berre han sjølv visste
;
få årsak til å gjere noko
;
gjere noko utan årsak
i
uttrykk
:
inga årsak!
–
brukt som svar på ein takk el. ei orsaking
Artikkelside
utflukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
ut
og
fly
(
10
X)
Tyding og bruk
tur
(
1
I)
,
utfart
,
ekskursjon
Døme
ei klasse på utflukt til sjøen
påskot (for å sleppe unna), orsaking, førebering
Døme
kome med allslags dumme utflukter
Artikkelside
unnskyldning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
orsaking
Døme
be om unnskyldning (for noko)
;
finne på ei unnskyldning for ikkje å kome
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
om ting, lekam
og liknande
: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik
;
om person:
feit
,
før
(
1
I)
,
diger
,
dryg
;
motsett
grann
(
2
II
, 1)
og
tynn
(1)
Døme
ein tjukk mann, stolpe
;
ein tjukk planke
;
ei tjukk bok
;
eit tjukt lag måling
i
overført tyding
:
gravid
gå tjukk
om hår, planter, tre
og liknande
: som veks
eller
står tett saman
;
tett
Døme
tjukt gras, hår
;
midt i tjukke skogen
i
uttrykk
:
halde saman i tjukt og tynt
–
hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
om skodde, røyk, luft
og liknande
: ugjennomsiktig,
tett
;
tung
tjukk røyk
;
skodda ligg tjukk som ein graut
om busetnad, by, del av bygd: som har hus
eller
gardar tett inntil kvarandre
midt i tjukke byen
;
midt i tjukke busetnaden
tjukt av, med (folk, bilar
osv.
)
–
fullt opp av, tett med
om væske, masse: som flyt tungt
;
seig
tjukk olje
;
blod er tjukkare enn vatn
–
slektskap har meir å seie enn venskap
om røyst:
utydeleg
,
uklar
Døme
vere tjukk i mælet
etter
engelsk
;
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
nedsetjande
;
som
substantiv
, i bunden form
eintal
:
Døme
tjukken
–
tjukk gut el. mann
;
tjukka
–
tjukk jente el. kvinne
Faste uttrykk
gå gjennom tjukt og tynt for
forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
ha tjukk hud
vere tjukkhuda
smørje tjukt på
overdrive
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukk luft
innestengd, kvalm
Artikkelside
påskot
,
påskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verkeleg
eller
oppdikta grunn(gjeving), orsaking
;
vikarierande motiv
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100