Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
117 treff
Nynorskordboka
117
oppslagsord
ordning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ordne
(1)
Døme
den kunsthistoriske ordninga av materialet
måte som noko er ordna på
;
system
Døme
ordninga med laurdagsfri
som etterledd i ord som
vaktordning
valordning
avtale
(
1
I
, 1)
,
semje
(
1
I
, 1)
Døme
kome fram til ei ordning
Artikkelside
undergitt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er underlagd ei myndigheit eller ordning
;
undergjeven
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein undergitt tenestemann
;
undergitte tenestemenn
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
opplysninga er undergitt teieplikt
;
opplysningene er undergitt teieplikt
Artikkelside
undergjeven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
undirgefinn
,
truleg frå
lågtysk
;
etter
mellomalderlatin
Tyding og bruk
som er underlagd ei myndigheit eller ordning
;
underordna
,
underlagd
;
undergitt
Døme
næringa er undergjeven streng kontroll
;
alle er undergjevne lovene
;
vere
undergjeven
leiaren
Artikkelside
vitskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskapar og hypotesar etter fagleg godkjende reglar og krav
Døme
kosthaldsråd basert på vitskap
;
ofre seg for vitskapen
fagområde som er emne for
vitskap
(1)
Døme
lage ein heil vitskap av eit lite spørsmål
som etterledd i ord som
litteraturvitskap
naturvitskap
samfunnsvitskap
statsvitskap
Faste uttrykk
empirisk vitskap
vitskap som byggjer på observasjonar
Artikkelside
tullete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tåpeleg
,
toskete
,
vanvitig
(2)
Døme
ei
tullete
ordning
;
bere seg
tullete
åt
frå vitet, galen, sinnssjuk
ustyrleg
,
vill
Døme
vere (heilt)
tullete
etter sjokolade
Artikkelside
omsorg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sørgje
Tyding og bruk
det å passe nokon
;
omtanke
(2)
;
tilsyn
Døme
ha omsorg for seg og sine
;
vise omsorg for elevane
Faste uttrykk
delt omsorg
ordning der barn bur like mykje hos begge foreldra etter ei skilsmisse
dra omsorg for
sørgje for
;
ta seg av
Artikkelside
inkludere
inkludera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
includere
‘lukke inne’
Tyding og bruk
rekne med
;
omfatte
Døme
inkludere fleire i arbeidslivet
;
gode vilkår for forsking inkluderer også laboratorium og testanlegg
;
meirverdiavgift er inkludert i prisen
brukt som adjektiv
eit inkluderande samfunn
Faste uttrykk
inkluderande arbeidsliv
ordning som skal motverke at arbeidstakar må gå over til ei trygdeording eller uførepensjon
;
forkorta
IA
Artikkelside
fleksibel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
flektere
Tyding og bruk
som lett tilpassar seg, eller som gjev høve til val og variasjon
;
tøyeleg, elastisk, smidig
Døme
eit fleksibelt materiale
;
ei fleksibel ordning
;
ein fleksibel leiar
Faste uttrykk
fleksibel arbeidstid
arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer
;
fleksitid
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
direkte
adjektiv
Vis bøying
Uttale
direkˊte
eller
dirˊekte
Opphav
av
latin
dirigere
Tyding og bruk
utan omvegar
eller
avbrot
Døme
direkte vegsamband
brukt som
adverb
gå direkte heim
utan mellomledd
;
beinveges
;
førstehands
;
til skilnad frå
indirekte
Døme
ha direkte kjennskap til noko
;
den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
brukt som adverb
kjøpe direkte frå produsent
som går rett på sak
;
beintfram
Døme
eit direkte spørsmål
;
dei tykte han var for direkte
brukt som adverb: rett og slett
;
heilt
Døme
direkte pinleg
;
dette er direkte feil
;
det er direkte farleg å køyre på denne vegen
;
ei ordning som er direkte i strid med lova
Faste uttrykk
direkte aksjon
utanomparlamentarisk
kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje
eller liknande
gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
direkte objekt
setningsledd som uttrykkjer den
eller
det som verbalhandlinga er retta mot
i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
direkte skatt
skatt av inntekt og formue
direkte tale
ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
klart og skjøneleg språk
ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
direkte val
val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament
eller liknande
;
til skilnad frå
indirekte val
på direkten
utan førebuing
;
på sparket
ta utfordringa på direkten
i
direktesending
bli intervjua på direkten
i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
skåre på direkten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100