Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
gå ei kule varmt
Tyding og bruk
bli ein oppheta situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
;
Sjå:
kule
Døme
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Tyding og bruk
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Døme
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Døme
heile kula
omgang i spel
Døme
ei kule poker
varp
, storfangst
Døme
ei heil kule
Faste uttrykk
gå ei kule varmt
bli ein oppheta situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside
varmestein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stein som blir oppheta og gjev frå seg varme
ha varmesteinar i åkeren
i folketrua:
tidleg på våren kastar Vårherre
(el.
St. Peter) den første varmesteinen i jorda
Artikkelside
sveittebad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterk sveitting
;
sveittedrivande og oppkveikjande oppheta (og damplagt) rom
Artikkelside
stråle
2
II
stråla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sende ut strålar
;
lyse
(
4
IV)
,
skine
Døme
sola, stjernene stråler
;
stråle av glede
i
presens partisipp
:
ein strålande klar himmel
;
vere strålande glad
herleg
(
1
I)
,
vellukka
vi har hatt ein strålande ferie
framifrå
oppnå strålande resultat
;
dei var eit strålande vertskap
sende ut
Døme
omnen stråler (ut) varme
spreie seg
varmen strålte frå oppheta vegger
;
ho stråler av energi og humør
;
frå plassen stråler gatene ut i alle retningar
Artikkelside
smi
,
smide
smida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
smíða
;
av
smed
Tyding og bruk
arbeide med og lage til ting av metall, særleg jern (med hamring i oppheta tilstand)
;
arbeide som
smed
(1)
Døme
smi
hestesko, ljår
i
overført tyding
:
smi
med jernet er heitt
–
nytte eit lagleg høve når det byr seg
dikte opp, tenkje ut
Døme
smi
ei lygn
Artikkelside
damp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
mengd av ørsmå væskedropar i luft som ser skyliknande ut
;
røyk
(2)
Døme
det kom røyk og damp frå kjelen
;
det dogga på ruta av all dampen
vatn oppheta til gassform, brukt som energikjelde
Døme
skipet er drive på damp
;
kraftverket treng stabil tilførsel av damp
gassform av stoff som ved normal temperatur er fast eller flytande
Døme
radioaktiv damp
;
giftige dampar
dampbåt (i rutefart)
Døme
der kjem dampen
;
stige om bord på dampen
Faste uttrykk
for full damp
for fullt
;
av alle krefter, for full fart
toget køyrer for full damp mot hovudstaden
;
skipet gjekk for full damp ut fjorden
;
jobbe for full damp
få opp dampen
setje opp farten
;
auke innsatsen eller forbetre prestasjonane
toget fekk opp dampen etter nokre kilometer
;
hesten fekk opp dampen midtvegs i løpet
;
laget har for alvor fått opp dampen
halde dampen oppe
i overført tyding: halde innsatsen, krafta eller prestasjonane ved like
restauranten må halde dampen oppe i romjula
;
laga heldt dampen oppe gjennom heile sesongen
Artikkelside