Avansert søk

1137 treff

Nynorskordboka 1137 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov

stamcelle, stamselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

celle (4) som har potensial til å gje opphav til fleire typer (spesialiserte) celler
Døme
  • stamcellene finn vi mellom anna i hud, tarm og ryggmerg

standart

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som standard (1

Tyding og bruk

Døme
  • standartane blafra i vinden

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

stand 2

substantiv hankjønn

Uttale

stand, stænd

Opphav

frå engelsk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

plass eller bord for utstilling, informasjon og sal
Døme
  • firmaet hadde eigen stand på utstillinga;
  • ho stod på stand og delte ut flygeblad

stampe 2

stampa

verb

Opphav

same opphav som stappe (2

Tyding og bruk

  1. arbeide noko tett og fast saman med tramping, støyting eller banking
    Døme
    • stampe graut;
    • de stamper i saman sanden i ei form
  2. behandle ulltøy for å gjere det tettare;
    Døme
    • stampe vadmål
  3. støyte foten hardt mot underlaget;
    Døme
    • han stampa hardt i golvet;
    • gå og stampe i djup snø
  4. om fartøy: hogge (3) med framstamnen i sjøane utan å kome seg nemnande fram
    Døme
    • båten stampa i sjøane
  5. i bridge: melde stampemelding

Faste uttrykk

  • stampe opp av jorda
    trylle noko fram av inkje

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

stam-

prefiks

Opphav

av stamme (1 og stamme (2

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som nemner noko som er fast eller konstant (2;
  2. førsteledd i ord som nemner opphav, avstamming;
    til dømes i stamfar, stamtavle, stamtre

stam 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje same opphav som stamme (1

Tyding og bruk

karpefisk med avrunda gattfinne, mørk olivengrøn rygg og sølvblanke sider og buk;
Leuciscus cephalus

stakitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk, av stecca ‘liten stokk’; same opphav som stake (1

Tyding og bruk

lågt gjerde (2, 1) om ein hage eller liknande;
gjerde av loddrette lekter som er festa til vassrette bredder
Døme
  • kvitmåla stakitt